Redigerer Slaget ved Largs (avsnitt)

==Bakgrunn==
Kongeriket Súðreyjar som bestod av [[Indre Hebridene]], [[Ytre Hebridene]] og [[Kintyre]], og kongeriket [[Man]] hadde siden 1100 vært under norsk [[suzerenitet]]. Siden 1240-tallet forsøkte kong [[Alexander II av Skottland|Aleksander II]] å kjøpe øyene fra den norske kongen [[Håkon Håkonsson]], men ble hver gang avvist. Aleksanders etterføger Aleksander III fortsatte de skotske fremstøtene, men ble på nytt avvist av Håkon Håkonsson.

Sommeren 1262 utførte skotske styrker under ledelse av jarlen av Ross plyndringer mot [[Isle of Skye]]. Denne nyheten sammen med rapporter om at den skotske kongen hadde planer om å erobre alle de norske øyene utenfor Skottland nådde Håkon Håkonsson. Håkonsson reagerte ved å samle en stor flåte, ifølge islandske sagaer «den største flåte som noensinne har forlatt Norge». Flåten seilte fra Bergen i juli 1263. Håkon Håkonssons samlet sin flåte med styrkene til kong Magnus av Man og kong Dougal av Súðreyjar på Hebridene. Historikere har beregnet flåten til rundt 120 skip med et mannskap på mellom 12&nbsp;000 og 20&nbsp;000 menn.

Flåten dro samlet til [[Isle of Arran]] i [[Firth of Clyde]] hvor han ble møtt av utsendinger fra den skotske kongen som ønsket fredssamtaler. Samtalene trakk ut i tid uten å at de ledet fram til en fredsavtale, og til slutt avsluttet Håkon Håkonsson forhandlingene. Deretter sendte han kong Magnus av Man og kong Dougal av Súðreyjar med 40 skip opp [[Loch Long]] og inn til [[Loch Lomond]] for å plyndre.