Redigerer Slaget ved Landskrona (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Etter [[slaget ved Fehrbellin]] i 1675, som hadde endt med svensk nederlag mot [[Brandenburg]], gikk Danmark-Norge til krig mot Sverige. Året etter sto [[slaget ved Öland]], der herredømmet over sjøen ble vunnet av danskene. Danskene hadde nå fått blod på tann og ville gjenvinne de tapte provinsene i Skåne som de hadde mistet etter [[freden i Roskilde]] [[1658]] og [[freden i København]] [[1660]]. Men nederlagene ved bl.a. [[slaget ved Halmstad]] og [[slaget ved Lund]] satte danskene sterkt tilbake. De var avhengig av de sterke basene i Landskrona og [[Kristianstad]] for å bli værende i Skåne. Karl XI ville drive vekk danskene ved et oppgjør på slagmarken, og hans aggressive dumdristighet kunne ha endt med forferdelse den 27. mai 1677 nordvest for [[Rönneberga backar]], åtte kilometer nordøst for [[Landskrona]].

Svenskene slapp unna i siste liten fra en dansk hær som var dobbelt så sterk som dem selv. Da Christian V forsto at en mulighet for seier var gått tapt, forsøkte han å innta [[Malmö]], svenskenes viktigste holdepunkt i Skåne. Men [[slaget om Malmö]] ble et gedigent nederlag med 3-4000 falne i junidagene 1677. Etter dette planla Karl XI et nytt felttog mot Landskrona, fra basen hans i [[Herrevad kloster]], nord for Söderåsen. Siden begynnelsen av juni hadde stadig flere styrker sluttet seg til ham. Snart var den svenske hæren stor nok til et nytt angrep, Christian V brøt beleiringen og returnerte til leirplassen ved Saxtorp den 12. juli 1677.

Samme dag brøt Karl XI opp fra leiren ved Herrevad kloster og rykket sørover i retning Landskrona for å innta de viktige Rönneberga backar. I Saxtorp fikk Christian V vite om dette, og en dansk hær begynte å forberede seg på nye kamper. Nye styrker var blitt overført fra [[Hessen]] og [[Münster]] i [[Tyskland]] slik at Christian V sto med 12 000 soldater klar for et [[feltslag]] mot den svenske hæren, som besto av 9 000 soldater og 4 000 bønder.