Redigerer Slaget ved La Concepción (avsnitt)

== Bakgrunn for slaget ==
[[Fil: ICPinto.jpg|thumb|left|250px|Kaptein Ignacio Carrera Pinto ledet de chilenske styrkene under slaget.]]
{{Salpeterkrigen}}
Etter nederlaget ved [[Miraflores (Lima)|Miraflores]] og okkupasjonen av den peruanske hovedstaden [[Lima]] tidlig i 1881, rømte mange av offiserene fra den peruanske hæren opp i [[Andesfjellene]] for å organisere fortsatt motstandskamp. Blant disse offiserene var oberst [[Andrés Avelino Cáceres]] som under hele krigen hadde vært en dyktig taler og inspirator som rekrutterte et stort antall peruanske bønder til milits-styrkene.

Den chilenske okkupasjonen av deler av Peru var under ledelse av den nyutnevnte admiral Patricio Lynch. Han hadde satt seg som mål å knuse den gjenværende peruanske motstanden i Andesfjellene. Derfor sendte Lynch en divisjon som ble delt opp i flere avdelinger i håp om raskt å rense Andesfjellene for væpnet motstand, og ta kontroll over de viktigste fjellbyene. Den første store avdelingen som ble sendt opp i fjellene var en styrke under ledelse av den chilenske offiseren Ambrosio Letelier. Letelier hadde utmerket seg tidligere i felttoget, og hadde fått graden ''comandante'' (tilsvarer noenlunde [[kommandørkaptein]] i Norge). Han utførte oppdraget sitt, men begikk mange brutale overgrep mot sivilbefolkningen. Overgrepene gjorde det lettere for peruanerne å rekruttere soldater til styrkene sine. De spredte chilenske avdelingene ble snart utsatt for hissige angrep fra innfødte montoneros - paramilitære styrker som ville hevne ofrene for chilenernes brutale fremferd. For å unngå nederlag i fjellene, ble Letelier tvunget til å trekke seg tilbake nordover mot [[Cerro de Pasco]], og så vestover ned fra fjellene via Canta mot Lima for å omgruppere og reorganisere styrkene sine. I høyfjellene ble de innhentet av peruanske styrker ledet av Manuel Encarnacion Vento. Trefningen fant sted i over 4&nbsp;000 meters høyde ved fjellgården Sángrar der den chilenenske baktroppen ledet av Jose Luis Araneda hadde forskanset seg. De greide å slå tilbake gjentatte peruanske angrep, og peruanerne ga til slutt opp slik at Leteliers styrker kom seg unna og ned til Lima. Vel fremme i Lima ble Letelier stilt for krigsrett av Lynch og dømt for både underslag og de brutale overgrepene mot sivilbefolkningen. Han ble sendt tilbake Chile, men ble senere benådet og fortsatte i den chilenske hæren<ref>[http://www.laguerradelpacifico.cl/Heroes%20y%20Biografias/Chile/Ambrosio%20Letelier.htm La Guerra del Pacífico: Teniente Coronel Ambrosio Letelier] {{Wayback|url=http://www.laguerradelpacifico.cl/Heroes%20y%20Biografias/Chile/Ambrosio%20Letelier.htm |date=20140322014149 }} <small>Besøkt 26. april 2014</small></ref>

I begynnelsen av 1882 sendte chilenerne oberst Estanislao del Cantos nyopprettede «Division del Centro» på 2&nbsp;300 soldater opp i fjellregionen [[Junin (region)|Junin]] for å opprette ro og orden. Oberst del Canto hadde også fått ordre om å finne og nedkjempe de peruanske styrkene til Caceres. «Division del Centro» besto av 2. linjeinfanteriregiment, infanteriregiment «Lautaro», 6. linjeinfanteriregiment «Chacabuco», en [[eskadron]] fra kavaleriregimentet «Carabineros de Yungay», og et batteri fra 1. Artilleriregiment. Den 5. februar 1882 møttes styrkene til Caceres og del Canto i de første trefningene. Det peruanske regjeringsapparatet var i oppløsning, og det var forvirring og uenighet blant hær-avdelingene hvem som hadde kommandoen. Den 22. februar beseiret Caceres' styrker en annen avdeling peruanere ved den lille byen Acuchimaya. Soldatene i den beseirede avdelingen ledet av oberst Arnaldo Panizo talte 1&nbsp;500 mann, og etter kampene sluttet de seg til Caceres' hær.