Redigerer Slaget ved Lützen (1813) (avsnitt)

== Bakgrunn og forspill ==
Etter Frankrikes invasjon av og nederlag i Russland i 1812 ble det dannet en ny koalisjon mot landet. Som et svar organiserte den franske keiseren Napoléon Bonaparte en armé på over 200 tusen soldater. Styrken besto av uerfarne, dårlig trente rekrutter og manglet hester, en følge av felttoget i Russland hvor det meste av Napoléons erfarne tropper og hester hadde omkommet. Med denne styrken krysset Napoléon elven [[Rhinen]] og rykket inn i Tyskland våren 1813. Planen var å slutte seg til restene av hans [[La grande armée]] og raskt angripe og slå til mot den nye alliansen før den ble for sterk.

Den 30. april krysset de franske styrkene under Napoléon elven [[Saale]] og rykket frem mot Leipzig på tre kolonner, ledet av en fortropp. Napoléons hensikt var å trenge inn i koalisjonens bakre linjer, splitte dens styrke og slå de hver for seg innen de kunne samle seg. Men grunnet uerfarne kavalerister og dårlig [[Oppklaring|rekognosering]] var han uvitende om 73&nbsp;000 allierte tropper under Wittgenstein og Gebhard Leberecht von Blücher som samlet seg på hans høyre flanke i sør. Marskalk Michel Neys korps ble overrasket av styrken og angrepet på veien fra Lützen til Leipzig.