Redigerer Slaget ved Kynossema (avsnitt)

==Opptakt==
I etterkant av Athens nederlag i den [[sicilianske ekspedisjon]] i 413, lyktes en liten spartansk flåte ledet av [[Khalkidios]] som var fikk råd og assistanse av [[Alkibiades]], i å få et antall viktige [[Jonia|joniske]] byer til å gjøre opprør fra [[det athenske sjøforbundet]]. Etter opprøret til den kritisk viktige byen [[Milet]], inngikk den [[det persiske riket|persiske]] [[satrap]]en [[Tissafernes]] en allianse med Sparta mot Athen. Spartanerne forble villige til å utfordre athenerne til sjøs, og en athensk flåte lyktes i å ta tilbake flere byer og beleiret [[Khíos]] sent i 412. Men i 411 tvang ytterligere opprør på [[Rhodos]] og [[Évvia]] og den peloponnesiske hærens erobringen av byene [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og [[Lampsakos]] ved [[Hellespont]]en, athenerne til å spre sine styrker. Dette gjorde at den spartanske flåten kunne bevege seg friere i [[Egeerhavet]], de løftet blokaden ved Khíos og stengte inne den athenske flåten ved [[Samos]].

Ved å trekke tilbake sine skip fra Hellespont til Samos, klarte athenerne å reetablere sitt herredømme til sjøs i Egeerhavet, men ved å gjøre dette, åpnet de døren for Sparta til å skifte front. Den spartanske kommandanten Kliarkos gjorde sent i juli et forsøk på å snike 40 skip forbi den athenske flåten for å dra til Hellespont. Disse måtte snu på grunn av en storm, men kort tid etterpå nådde 10 skip under den [[Megara|megariske]] generalen Helixos Hellespont hvor de utløste opprør i [[Bysantium]], [[Khalkedon]] og andre viktige byer.

Flere måneder senere bestemte den nye spartanske [[navark]]en [[Mindaros]] at løftene om støtte fra [[Farnabazos]], den persiske satrapen i [[Anatolia]], var mer lovende enn de til Tissafernes i Jonia. Han fikk hele sin flåte forbi athenerne og sluttet seg til skipene ved [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og tvang den athenske flåten ved [[Sestos]] til å flykte med tap til [[Imbros]] og [[Lemnos]].