Redigerer Slaget ved Kursk (avsnitt)

== Bakgrunn for lommen ved, og slaget ved Kursk ==
Vinteren 1942–1943 vant sovjetstyrkene [[slaget om Stalingrad]]. En hel tysk armé ble tapt, og de samlede tap for Tyskland og dets allierte var rundt {{formatnum:800000}} soldater, en kraftig reduksjon av den totale styrken på østfronten. I tillegg hadde sovjeterne gjenerobret veldige landområder. I annen del av februar hadde de sovjetiske styrkene trengt dypt inn i [[Donbass]] ([[Donets]]-bassenget) i Øst-[[Ukraina]] og tatt Kharkov, som tyskerne riktignok klarte å gjenerobre.<ref>Overy 1995, s. 84–86</ref> Selv med en truende [[de allierte (andre verdenskrig)|alliert]] invasjon av Vest-Europa nær forestående, mente [[Adolf Hitler]] at et vellykket angrep ved Kursk ville gi Wehrmacht initiativet, og åpne for videre offensiver mot oljen i Kaukasus og Leningrad.<ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 127</ref>

Rundt 20. februar 1943 kulminerte den sovjetiske vinteroffensiven i sør – forsyningslinjene var blitt svært lange. Et unormalt tidlig mildvær gjorde veiene nesten ufremkommelige, og jernbanene var ødelagt av tyskerne (nord for Orjol fortsatte sovjeterne fremrykningen noen dager til). I slutten av februar og i mars hadde den tyske feltmarskalk [[Erich von Manstein]] gjennomført en motoffensiv og trengt frem til [[Donets]]. Etter den tyske seieren i [[det tredje slaget om Kharkov]] stivnet østfronten i en relativt rett linje nord-syd, bortsett fra en tysk frontbue ved [[Orjol]], et viktig tysk støttepunkt, og en stor sovjetisk lomme ved Kursk.<ref name="Overy1995_86–87">Overy 1995, s. 86–87</ref><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 68–69</ref>

=== Tyske planer for slaget ===
Feltmarskalk Manstein presset våren 1943 på for en ny offensiv etter de samme retningslinjene han hadde fulgt ved sin vellykkede offensiv ved Kharkov, hvor han avskar en sovjetisk offensiv som hadde rykket for langt frem. Han foreslo et angrep mot den iøynefallende lommen ved Kursk i april, eller tidlig i mai. Tre sovjetiske arméer kontrollerte området i og rundt lommen; ved en omringing ville en femtedel av Den røde armés styrker bli fanget. Et vellykket angrep ville også forkorte frontlinjen, og det strategisk viktige jernbaneknutepunktet Kursk ville bli erobret. Den tyske hærs overkommando [[Oberkommando des Heeres|OKH]] aksepterte Mansteins plan, men angrepet ble av ulike grunner stadig utsatt.<ref name="Overy1995_86–87"/> 

Etterhvert som den tyske offensiven dro ut ble Manstein skeptisk, og mente de tyske styrkene heller skulle avvente et sovjetisk angrep, absorbere det, for deretter å gå til motoffensiv. Det ville bety å oppgi terreng, noe Hitler som øverstkommanderende var sterkt imot. General Guderian, inspektør for pansertroppene, var på sin side for å avstå fra offensive operasjoner på østfronten i 1943. Han ville heller bygge opp styrkene og etablere reserver for et sannsynlig alliert angrep i Vest-Europa. Planene for en gigantisk knipetangsmanøver ved Kursk fikk fastere former i mars 1943. [[Walter Model]]s 9. armé skulle angripe sørover fra [[Orjol]], mens [[Hermann Hoth]]s 4. armé og Armee-Abteilung «Kempf» under kommando av von Manstein skulle angripe nordover fra Kharkov.<ref name="Frankson/Zetterling2006_98–101">Frankson/Zetterling 2006, s. 98–101</ref>

I motsetning til situasjonen under tidligere operasjoner, fikk den tyske hærs overkommando OKH nå arbeide med lite innblanding fra Hitler. Angrepet ble først fastsatt til 4. mai, men ble utsatt flere ganger i påvente av blant annet nye [[Panzer V|Panther]] stridsvogner. Grunnlaget for den tyske angrepsplanen var den tradisjonelle [[Knipetangsmanøver|knipetangsmanøvren]], en taktikk som panserstyrker og [[blitzkrieg]] gjorde enda mer effektiv. En forutsetning for blitzkrieg var imidlertid overraskelse, og enhver som kunne lese et kart var oppmerksom på at den sovjetiske lommen ved Kursk var utsatt.<ref name="Frankson/Zetterling2006_98–101"/><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 167</ref>

=== Sovjetiske planer for slaget ===

Den røde armé planla også en sommeroffensiv og hadde bestemt seg for en plan som speilet den tyske. Angrep ved [[Orjol]] og [[Kharkov]] skulle rette ut frontlinjen og muliggjøre et gjennombrudd. Mens den sovjetiske generalstaben i foregående år misforsto hvor den tyske offensiven ville komme, hadde de nå mer informasjon om de tyske planene. Tidligere tyske angrep hadde kommet på uventede steder, men i dette tilfellet virket Kursk som et naturlig angrepspunkt for Wehrmacht. Sovjeterne fikk også varsler om de tyske planene gjennom sine spioner på tysk side. General [[Georgij Zjukov]] hadde alt tidlig i april i en rapport til [[Stavka]] anslått at den tyske offensiven ville komme ved Kursk, og foreslått den strategi som sovjetstyrkene skulle komme til å følge.<ref name="Overy1995_87–91">Overy 1995, s. 87–91</ref>

Stalin og noen av generalene i Stavka ønsket å slå til først. Mønsteret i krigføringen på østfronten så langt hadde vært vellykkede tyske offensiver. Blitzkrieg hadde knust alle motstanderne, inkludert Den røde armé; ingen hadde klart å stoppe et tysk gjennombrudd. Samtidig hadde sovjetiske offensiver de to siste vintrene, i [[slaget om Moskva]] og [[slaget om Stalingrad]], vist at de kunne slå tilbake. De fleste medlemmene av Stavka støttet imidlertid Zjukovs forslag: å la den tyske offensiven forblø mot et sterkt sovjetisk forsvar, for så å gå til et raskt motangrep og tilintetgjøre den tyske hovedstyrken. Denne planen fikk etterhvert Stalins støtte.<ref name="Overy1995_87–91"/><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 102–104</ref>

<gallery mode="packed" caption="Sovjetiske og tyske forberedelser til slaget">
Bundesarchiv Bild 101I-218-0543-10, Russland-Süd, Erich v. Manstein, Hermann Hoth.jpg|[[Erich von Manstein]] og [[Hermann Hoth]], to tyske generaler og krigsforbrytere, begge deltok ved Kursk {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-218-0543-10}}
Eastern Front 1942-11 to 1943-03--Velikiye Luki.png|Østfronten i 1943, fremrykkingene viser bakgrunnen for lommen ved Kursk ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7e/Eastern_Front_1942-11_to_1943-03--Velikiye_Luki.png større versjon av kartet])
Eastern Front 1943-02 to 1943-08.png|Østfronten, tysk motoffensiv fram mot slaget. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/62/Eastern_Front_1943-02_to_1943-08.png større versjon av kartet])
Kursk-1943-Plan-GE.svg|Kartskisse over tyske angrepsakser ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Kursk-1943-Plan-GE.svg/2000px-Kursk-1943-Plan-GE.svg.png større versjon])
Bataille de Koursk-es.svg|Kartskisse, slaget ved Kursk. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Bataille_de_Koursk-es.svg/1536px-Bataille_de_Koursk-es.svg.png større versjon av kartet])
Bundesarchiv Bild 101I-022-2925-17, Russland, motorisierte Truppen.jpg|Tysk beltetraktor brukt ved Kursk {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-022-2925-17}}
StukaRA.jpg|[[Junkers Ju 87|Tyske «Stuka»]] stupbombefly ble brukt i kampene ved Kursk
Bundesarchiv Bild 101I-655-5976-04, Russland, Sturzkampfbomber Junkers Ju 87 G.jpg|Tyske «Stuka» med 37 mm kanon mot stridsvogner {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-655-5976-04 / Grosse}}
Mini-tanks-p012953.jpg|Tyske Goliath fjernstyrt minerydder, erobret av allierte styrker på vestfronten, brukt med lite hell under slaget ved Kursk
</gallery>