Redigerer Slaget ved Kringen (avsnitt)

==Bakgrunnen==
I Kalmarkrigen var det utstrakt bruk av leietropper hos begge parter. Noen av de fremste rekrutteringsområdene i Europa var [[englands historie|England]] og [[skottlands historie|Skottland]]. Den dansk-norske kongen [[Christian IV]] var svoger av kong [[Jakob I av England|Jakob av England og Skottland]] og hadde enerett til rekruttering av engelske og skotske leietropper. Dette kom til god nytte ved flere anledninger. Jakob hadde forbudt verving av soldater til bruk i krigen mot svogeren. Den unge svenskekongen [[Gustav II Adolf]] ville likevel trosse det kongelige forbudet. Hans far [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] hadde tidligere engasjert en verver, en såkalt militæringeniør, for rekruttering av leietropper til svensk tjeneste. I november 1611 skrev Gustav II Adolf til ververen sir [[James Spens]] og anmodet om å få levert leietropper i Älvsborg innen {{JULGREGDATO|11|4|1612}}. Svenskekongen ønsket seg {{formatnum:3000}} soldater, for det meste fotfolk.

Spens var en betrodd mann ved kong Jakob Is hoff i [[London]]. Han hadde i 1610 besøkt Sverige for å etablere diplomatisk kontakt med Vasa-slekten. Den gang drøftet man planer om et giftermål mellom den unge prins Gustav Adolf og Jakob Is datter Elisabeth. I forbindelse med giftermålsplanene ble det gitt løfte om disse {{formatnum:3000}} leiesoldatene. Som vederlag for troppene skulle den svenske dronningens representant i [[Hamburg]] betale {{formatnum:20000}} [[Joachimsthaler|joachimsdaler]]. Et brev ble sendt for å minne ververen på dette løftet fra 1610, men det kom aldri fram. Skipet ble kapret av et dansk-norsk krigsskip. Oberst [[Andrew Ramsay]] måtte kaste brevet på sjøen, og han ble sluppet fri mot løfte om ikke å verve tropper for den svenske kongen.