Redigerer Slaget ved Hjørungavåg (avsnitt)

== Legendarisk og historisk ==
[[Fil:Olav Trygvasons saga - Uvaeret, Hjoerungavaag - G. Munthe.jpg|mini|left|Uværet i Hjørungavåg, vignett ved Gerhard Munthe.]]Slaget er beskrevet i de [[Norge|norske]] [[Kongesagaer|kongesagaene]], som [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'', foruten ''[[Jomsvikingenes saga]]'', men også [[Saxo Grammaticus]]’ [[latin]]ske historieverk ''[[Gesta Danorum]]''. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, også om tidspunktet og hvem som deltok – spesielt på den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner [[skaldekvad]]ene om. Ifølge sagaene var det minst fire [[skald]]er til stede ved slaget,<ref>Ifølge [[Wibeke Knagenhjelm]] (1918–2003) som på 1980-tallet skrev manuskriptet til det historiske Spelet om Hjørungavåg, hadde Håkon ikke mindre enn seks skalder med, jamfør hennes artikkel ''Da Jonsvikingene mistet hodet'' i A-magasinet den 16. august 1986.</ref> iallfall på den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er [[Tord Kolbeinsson]] og [[Tind Hallkjellsson]].

[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Sigvalde jarl - H. Egedius.jpg|mini|Sigvalde skryter i forkant.]]Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litterær kvalitet<ref>Snorre, side 148-149.</ref>, men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong [[Svein Tjugeskjegg]] holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de største drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list får kong Svein den ene [[jomsviking]]en etter den andre til ta munnen for full. [[Sigvalde jarl]] sverget at før tre år var gått skulle han ha drept eller drevet ut Håkon jarl fra Norge. Hans bror, [[Torkjell Høge]], lovte at han skulle følge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. [[Bue Digre]] lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for Håkon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. [[Vagn Åkesson]] lovte at han ikke skulle dra fra Norge før han hadde drept [[Torkjell Leira]] og gått til sengs med datteren hans. De andre høvdingene lovte også noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var nødt til å holde det de hadde lovet. I Snorres litterære fremstilling la disse løftene premissene for slaget.