Redigerer Slaget ved Helgeå (avsnitt)

== Bakgrunn ==

I år 1026 var kong Knut den store hersker over England og Danmark. I Norge var Olav Haraldsson (den hellige) konge etter at han erobret landet i 1016. Kong Anund Jakob var blitt konge over Sverige etter at faren, [[Olof Skötkonung]] døde i 1022. I Danmark hadde kong Knut satt [[Ulf Torgilsson]] jarl til riksforstander, han var gift med [[Estrid Margarete Sveinsdatter|Estrid]], kong Knut sin søster. 

Kong Knut hadde før denne tiden sendt sendemenn til kong Olav og hadde gjort krav på Norge, trolig med tanke på å gjenopprette ladejarlenes herredømme over Norge og gi styret tilbake til sin søstersønn, [[Håkon Eiriksson]] jarl. Men kong Olav hadde gitt avslag, og ikke lenge etter fikk han i stand et forbund med den svenske kongen Anund Jakob og i fellesskap gikk de til angrep for å «legge under seg Danmark»<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga#cite_ref-307]Utdrag av Olav den helliges saga (kap.145) med litt av Knutsdråpa</ref>. Kong Olav hadde bydd ut leidangen, men leidanghøvdingene ville ikke være med på en strid utenom landegrensene og dro hjem igjen da kong Olav gjorde det kjent at han ville gå til angrep på danske områder. Kong Olav hadde likevel en stor flåte og fikk støtte av mange av stormennene i landet.
 
Da kong Knut i England fikk høre at norske og svenske hærstyrker var i ferd med å gjøre angrep på Danmark, samlet han en stor flåte og dro til Danmark for å forsvare landet. Snorre skriver at Håkon Eiriksson jarl var høvding i denne hæren og flere norske stormenn hadde sluttet seg til flåten hans, mellom andre Tore Hund og hersen Erling Skjalgsson. Det er i denne sammenhengen at Snorre forteller at kong Knut hadde et drakeskip på seksti rom og Håkon jarl en drake på 40 rom.

Både eldre og nyere historieskriving vil gjerne gjøre gjeldende at kongene Olav og Anund gikk til angrep mot Danmark som en «forsvarskrig», fordi kong Knut skulle ha hatt planer om å bruke hærmakt for å utvide sitt rike til å omfatte alle de skandinaviske landene. De eldste kildene gir imidlertid ingen støtte for en slik konstruksjon, og det er liten tvil om at det var de to kongene, med kong Olav i spissen, som startet en erobringskrig. Danmark hadde på denne tiden en svak styring, kong Knut sin sønn [[Hardeknut]] var da bare ca. åtte år gammel og de danske stormennene kjempet om makten i landet. 

Kong Olav og kong Anund for hardt frem med herjing i bygdene i Skåne (dansk område), og Snorre skriver at «de la landet under seg vidt og bredt». Men da de fikk høre at kong Knut var kommet fra England og hadde samlet en stor flåte i [[Limfjorden]], dro de seg østover langs landet, til de kom til elven Helgeå. Der samlet de styrkene sine for å holde slag mot danskene.