Redigerer Slaget ved Glenn Máma (avsnitt)

== Kildene ==
Slaget opptrer som oppføring i en rekke irske annaler; ''[[Annalene av de fire mesterne]]'',<ref name="Annals">[http://www.ucc.ie/celt/online/T100005B/text010.html «Part 10 of the Annals of the Four Masters»], ''Annals of the Four Masters''. University College Cork. s. 741.</ref> ''[[Ulster-annalene]]'',<ref name="Ulster568">[http://www.ucc.ie/celt/published/T100001A/text568.html «Entry for AD 999 of the Annals of Ulster»]. ''Annals of Ulster''. University College Cork. s. 745</ref> ''[[Chronicon Scotorum]]'',<ref name="Chronicon">[http://www.ucc.ie/celt/published/T100016/text114.html «Entry for AD 999 of the Chronicon Scotorum»]. ''Chronicon Scotorum''. University College Cork. s. 205.</ref> og ''[[Inisfallen-annalene]]''.<ref name="Innisfallen">[http://www.ucc.ie/celt/published/T100004/index.html «Annals of Innisfallen»]. ''Annals of Innisfallen''. University College Cork. s. 175.</ref> De irske annalene «utgjør en vesentlig og unik samling av årlige nedtegnelser av kirkelige og politiske hendelser» som ble skrevet på irske klostre fra midten av [[500-tallet]] og fram til slutten av [[1500-tallet]].<ref name="Lalor33">Lalor, s. 33</ref> Selv om den historiske status på de respektive oppføringene i de førkristne og tidlig kristne periodene er usikre, er oppføringer fra slutten av 500-tallet skrevet samtidig med hendelsene.<ref name="Lalor193">Lalor, s. 193</ref> Samlingene med annalene har bevist seg som en nøyaktig [[kronologi]] for hendelsene i [[Irland i tidlig middelalder|middelalderens Irland]].<ref name="Lalor193"/>

Det er krysningspunkter mellom mange av annalene, deler ble kopiert fra hverandre, men hver samling reflekterer noe fra det klosteret og de distriktet som de ble nedtegnet.<ref name="Lalor33"/> ''Ulster-annalene'' reflekterte synspunktene til områdene [[Armagh]], [[Fermanagh]], [[Londonderry]] og de nordlige delene av provinsen [[Connacht]].<ref name="Lalor33"/> Den ble forfattet av [[Cathal Mac Manus]], en prest fra [[1400-tallet]], og annalene er betraktet som en av de viktigste, «muligens den enkeltstående viktigste», nedtegnelsen av hendelsene i middelalderens Irland.<ref>Jefferies, Henry A.: [http://multitext.ucc.ie/d/Culture__Religion_in_Tudor_Ireland_1494-1558 «Culture and Religion in Tudor Ireland, 1494-1558»]   {{Wayback|url=http://multitext.ucc.ie/d/Culture__Religion_in_Tudor_Ireland_1494-1558 |date=20080416173828 }}. University College Cork.</ref> ''Chronicon Scotorum'', som med ''[[Tigernach-annalene]]'', ''[[Clonmacnoise-krøniken]]'', og ''Roscrea'', reflekterte de politiske og kirkelige hendelser som var relevante for klosteret og miljøet til [[Clonmacnoise]] i Leinster.<ref name="Lalor33-193">Lalor, s. 33, 193</ref> ''[[Inisfallen-annalene]]'' reflekterte synspunktene til [[Munster]], i særdeleshet klosteret [[Emly]] i [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]].<ref name="Lalor33"/>

På [[1630-tallet]] ble teksten til disse annalene satt sammen til en enkeltstående kompendium, kjent som ''[[Annalene av de fire mesterne]]''.<ref name="Lalor33"/> I prosessen endret forfatterne kronologien og innholdet til en del av materialet, og kronologien er således ikke pålitelig.<ref name="Lalor33-193"/> Imidlertid er det anerkjent at de reddet for ettertiden en del materiale som ellers ville ha gått tapt,<ref name="Lalor33"/> og oppføringene inneholder den lengste redegjørelse av slaget.<ref name="Annals"/>

Slaget er også nevnt i flere detaljer i den tidligere ''[[Cogadh Gaedhel re Gallaibh]]'' (1100-tallet), mest nylig redigert av [[James Henthorn Todd]] (1867), og inneholder en skaldedikt som minnes slaget. «Delvis sammenstilling og delvis romantisk»,<ref name="Corrain200"/> det ble skrevet basert på eksisterende annaler som et [[propaganda]]verk for å glorifisere [[Brian Boru]] og hans ætt [[Dál gCais]].<ref>Ó Corráin, s. 91</ref> Dets historiske verdi har blitt betvilt, men i henhold til [[1900-tallet]]s middelalderforsker [[Donnchadh Ó Corráin]], påvirket den «historiografien, middelalderen og moderne, hinsides alle proporsjoner av dens virkelige verdi.»<ref name="Corrain200">Ó Corráin, s. 200</ref> Imidlertid anerkjenner historikerne den fortsatt som «den viktigste av alle irske sagaer og historiske romanser som angår vikingene».<ref name="Corrain200"/>

Todd inkluderte i hans oversettelser av ''Cogadh Gaedhel re Gallaibh'' et lengre notat av prost John Francis Shearman, tidligere katolsk kapellan av nabolaget [[Dunlavin]] i grevskapet [[Wicklow (grevskap)|Wicklow]], et av de foreslåtte lokaliseringene for selve slaget. Han har tolket [[arkeologi]]ske levninger som bevis for lokaliseringen.<ref name="Todd cxliv">Todd, s. cxliv</ref> Denne teorien er ikke lenger akseptert blant forskerne og ulike andre lokaliseringer for slaget har blitt foreslått basert på litterære bevis.<ref>MacShamhráin 2000, s. 61</ref>