Redigerer Slaget ved Fjäle myr (avsnitt)

== Forspillet ==
Våren [[1361]] mobiliserte Valdemar Atterdag, den danske kongen, en stor hær på opptil 2500 mann og mellom 150 og 200 hester. Med denne hæren la han ut på [[Østersjøen]] i juli det samme året. Den svenske kongen, [[Magnus Eriksson]], hadde sluttet et nytt forbund med grev Henrik av [[Holsten]] under striden mot Valdemar Atterdag som hadde gjenforent de østdanske landsdelene med det danske kongedømmet sommeren 1360. Forbundet skulle besegles gjennom forlovelsen mellom grevens søster Elisabeth og den norske kongen [[Håkon VI Magnusson]]. Grev Henrik var danskenes erkefiende fremfor noen.{{tr}} Gjennom pakten med svenskekongen skulle holstenerne dessuten få kontroll over festningen i [[Kalmar]]. For danskekongen var det særdeles viktig å stoppe denne trusselen mot de erobringene han hadde gjort blant annet i det rike [[Skåne]].

Etter at [[Öland]] var erobret, vendte danskekongen flåten sin vekk fra Kalmar og seilte mot den rike øya [[Gotland]] med den viktige byen [[Visby]]. På ettermiddagen 22. juli gikk danskene i land ved [[Fröjel]] ikke langt fra [[Klinteholm]] nord for [[Kronvall]] og sør for [[Västergarn]]. De støtte på en gotlandsk avdeling som etter svak motstand trakk seg tilbake mot nord og inn i skogene der de møtte andre styrker som hadde samlet seg ved Ajmunds bro.

Fredag 23. juli begynte danskene marsjen mot Visby langs landeveien på Västermyrs vestre side og videre langs Fjäle myrs vestre side mot den dype [[Ajmundsån]]. Veien gikk gjennom tett skog, avbrutt av små åkerlapper og myrstrekninger. Om ettermiddag hadde danskene nådd Gunilda gård tre kilometer fra elven.

Gotlendingenes valg av slagsted for å stoppe den danske invasjonen var ikke tilfeldig. Den dype, ti meter brede elven var blitt oppdemt av gotlendingene som også hadde revet broen over elven og bygget jordvoller. Etter at vannstanden hadde økt var Ajmundsån blitt et formidabelt hinder på flere kilometers lengde. De få vadestedene over elven var ikke kjent av danskene.