Redigerer
Slaget ved Ethandun
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hendelser før slaget == Det første [[viking]]angrep på angelsaksiske England er antatt å ha skjedd en gang mellom 786 og 802 ved Portland i kongeriket Wessex da tre norrøne skip fra antagelig det som i dag er Norge ankom og folkene om bord drepte [[Beorhtrik av Wessex|Beorhtrik]]s [[reeve]].<ref>Sawyer, Peter (2001): ''Illustrated History of Vikings'', s. 50</ref> I en annen ende av landet, i kongedømmet [[Northumbria]], ble den hellige øya [[Lindisfarne]] angrepet og herjet i [[793]].<ref>''[[Den angelsaksiske krønike]]'', opptegnelse for 793: «This year came dreadful fore-warnings over the land of the Northumbrians, terrifying the people most woefully: these were immense sheets of light rushing through the air, and whirlwinds, and fiery dragons flying across the firmament. These tremendous tokens were soon followed by a great famine: and not long after, on the sixth day before the ides of January in the same year, the harrowing inroads of heathen men made lamentable havoc in the church of God in Holy-island (Lindisfarne), by rapine and slaughter.»</ref> Etter Lindisfarne skjedde angrep langs kysten av England mer sporadisk fram til [[830-tallet]] da angrepene ble mer vedvarende.<ref name="Sawyer52">Sawyer, Peter (2001): ''Illustrated History of Vikings'', s. 52</ref> I [[835]] herjet «hedenske menn» Sheppey, i [[836]] gikk [[Egbert av Wessex]] inn i et slag med en hær fra trettifem skip ved [[Carhampton (Somerset)|Carhampton]],<ref name="Sawyer52"/> og i [[838]] møtte han en kombinert hær av [[norrøn]]e [[viking]]er og [[Cornwall|korniske]] krigere ved Hingston Down i [[Cornwall]].<ref name="Sawyer52"/> Angrepene fortsatte og med hvert år ble de mer og mer omfattende.<ref name="Sawyer52"/> Vinteren 865-866 eskalerte det ytterligere med ankomsten av hva som [[Wessex|vestsakserne]] kalte for «[[den store hedenske hæren]]».<ref name="Sawyer52"/> [[Krønike]]ne forteller ikke om størrelsen på denne hæren, men moderne beregninger har foreslått mellom fem hundre og tusen menn.<ref name="Jones_219">Jones, Gwyn (1984): ''A History of the Vikings'', s. 219</ref> Det ble sagt at hæren var ledet av brødrene [[Ivar Beinlause]], Ubba Ragnarsson, og [[Halvdan Ragnarsson]].<ref name="Jones_219"/> Hva som skilte denne hæren fra tidligere vikingangrep var dens hensikt. Dens ankomst innebar «et nytt stadium, en av erobring og bosettelse.»<ref>Jones, Gwyn (1984): ''A History of the Vikings'', s. 218</ref> Ved [[870]] hadde nordboerne erobret de angelsaksiske kongerikene [[Deira]] og [[East Anglia]], og i [[871]] angrep de [[Wessex]]. Av ni slag som er omtalt i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' for dette året, var det kun ett som ble vunnet vestsakserne; men i dette året døde [[Æthelred av Wessex]] i [[slaget ved Merton]], og han ble etterfulgt av sin bror [[Alfred den store|Alfred]].<ref name="Garmonsway70-73">Garmonsway, G. N., red. (1972): ''The Anglo-Saxon Chronicle'', s. 70-73</ref> Kongedømmet [[Mercia]] brøt sammen ved [[874]], og samtidig fraksjonerte også den hedenske hæren. Halvdan dro tilbake til [[Deira]] og kjempet mot [[piktere]] og [[kongedømmet Strathclyde|Strathclyde]] for å sikre sitt eget rike i nord.<ref name="jones_221">Jones, Gwyn (1984): ''A History of the Vikings'', s. 221</ref> Hans hær slo leir der og han er ikke nevnt etter [[876]] da danene «var opptatt med å pløye og skaffe seg et levebrød for seg selv.»<ref name="jones_221"/> Guthrum, sammen med to andre navnløse konger eller høvdinger, «dro mot [[Cambridge]] i East Anglia».<ref name="jones_221"/> Han gjorde flere angrep på Wessex fra og med 875, og i det siste angrepet klarte han nær å ta Alfred til fange i hans vinterfestning ved [[Chippenham (Wiltshire)|Chippenham]].<ref name="jones_221"/> Ved 878 hadde danene kontrollen over det østlige og nordøstlige delen av England, og deres nederlag i [[slaget ved Ashdown]] i [[871]] hadde førte til et opphold, men stoppet ikke danenes videre frammarsj. Alfred hadde tilbrakt vinteren før slaget ved Edington i myrlandet i [[Athelney]] (dagens distrikt [[Sedgemoor]] i [[Somerset]]) da det ulendte terrenget her ga ham naturlig beskyttelse. Våren 878 samlet han sine vestsaksiske styrker og marsjerte mot Edington hvor han møtte danene, ledet av Guthrum, i slag.<ref>Ross, David: [http://www.britainexpress.com/History/battles/edington.htm «The Battle of Edington»], ''Britain Express''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon