Redigerer Slaget ved Egadiøyene (avsnitt)

==Innledning==
Årene før slaget var relativt fredfulle. Roma manglet en flåte; skipene hun hadde i begynnelsen av krigen ble i all hovedsak ødelagt under [[Slaget ved Drepana|Drepana]] og i stormen som fulgte. Karthago, på den andre siden, utnyttet ikke denne muligheten. Fiendtlighetene mellom Roma og Karthago dabbet av og ble kun konsentrert rundt Sicilia. Hamilcar Barca var treg i å utnytte sine fordeler på øya, noe som trolig var årsaken til at Roma til slutt bestemte seg for å restaurere sin flåte, for atter en gang oppnå dominans på havet.

En slik plan skulle imidlertid ikke bli enkel å gjennomføre for Roma. Etter 20 års krigføring var republikken på skrantende hell, og [[statskassen]] nesten tom. En populær bevegelse, i tradisjonell romersk ånd, samlet seg for løse den vanskelige situasjonen. Velstående borgere, enten alene eller i grupper, bestemte seg for å vise sin patriotisme ved å finansiere byggingen av et skip hver. Resultatet ble en flåte på omtrent 200 skip, bygd, utstyrt og bemannet uten offentlige bevilgninger.

Den nye flåten ble ferdig i [[242 f.Kr.]] og gitt til [[Romersk konsul|konsul]] [[Gaius Lutatius Catulus]], assistert av [[pretor]] [[Quintus Valerius Falto]]. Motgangen romerne hadde møtt i tidligere sjøslag fungerte som erfaringer, og ble uttrykt i de nye skipene. Den romerske flåten ble nå bedre utrustet, mer resistent mot dårlig vær og ''corvus''en ble fjernet. Catulus og Falto drillet mannskapene i manøvrer og taktiske grep før de forlot trygt farvann. Resultatet ble en flåte på toppnivå utstyrsmessig og krigsmessig.

I Karthago kunne ikke nyhetene om fiendtlig aktivitet gå upåaktet hen. En ny karthagensk flåte ble samlet. Omtrent 250 krigsskip (dog, sannsynligvis underbemannet) satte kurs mot Sicilia under ledelse av [[Hanno den store]](generalen slått ved [[Slaget ved Agrigentum|Agrigentum]] og [[Slaget ved Kapp Ecnomus|Kapp Ecnomus]]).