Redigerer Slaget ved Dombås (avsnitt)

==Bakgrunn for slaget==
{{se også|Angrepet på Norge i 1940|Flukten fra Oslo etter 9. april 1940}}
Kort etter at tyske styrer hadde gått i land i Norge under [[Operasjon Weserübung]] [[9. april]] igangsatte [[allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] deres egen militære felttog for å støtte den [[Hæren|norske hæren]] og forhindre tyskerne i å okkupere det strategisk viktige landet. [[Felttoget i Norge]] var den første gangen [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] kjempet i en direkte landkonfrontasjon mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]].

Den 13. april fikk [[Generaloberst]] [[Nikolaus von Falkenhorst]], øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, ordre fra [[Oberkommando der Wehrmacht]] i [[Berlin]] om å ta kontrollen over byen Dombås ved hjelp av fallskjermsoldater (Mølmen oppgir at Falkenhorst fikk ordren 14. april klokken 11<ref name="kulturlag" />). Hitler skal personlig ha gitt ordre om å sette inn fallskjermstyrker. Begrunnelsen for ordren var feilaktig melding 13. april om at allierte styrker hadde blitt landsatt på [[Åndalsnes]], noe som først skjedde kvelden 17. april. Hovedmålet med operasjonen var å sabotere jernbanen og blokkere en alliert fremgang sørover, i særdeleshet gjennom [[Gudbrandsdalen]].{{Sfn|Larsen|1990|s=44}}<ref name="Hauge95 249">Hauge-1 1995: 249</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grimnes, Ole Kristian  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Overfall | isbn = 8203114164 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700056 | ref={{SfnRef|Grimnes1984}} }}</ref><ref name="kulturlag" /> Dette var en av de første gangene i historien at fallskjermsoldater ble brukt i et angrep.<ref name=":2" /><ref name="Munthe-Kaas-2" /><ref name=":3" /><ref name="kulturlag" />  
[[File:Dombås Station.jpg|thumb|[[Dombås]] med den opprinnelige [[Dombås stasjon|stasjonsbygningen]] (brant 23. april 1940 hvorpå det ble improvisert kontor i jernbanetunnelen). IR11 hadde mitraljøsestillinge ved [[Dombås hotell]] i bakgrunnen.{{Sfn|Larsen|1990|s=23}}{{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1924}}]]

=== Forberedelser ===
De tyske fallskjermsoldatene kom fra Tyskland til Fornebu kvelden 13. april og var trolig ikke forberedt på kulden og den dype snøen nord i Gudbrandsdalen. Fallskjermsoldatene ble sendt fra [[Fornebu]] ettermiddagen 14. april, antatt flytid 66 minutter. Været i Oslo var ugunstig med lavt og tett skydekke med hagl og [[sludd]]; værsituasjonen nord i Gudbrandsdalen var ukjent og den tyske ledelsen visste ikke om det var forsvarsstillinger ved jernbanen.<ref name=":2" /><ref name="Munthe-Kaas-2" /><ref name=":3" /><ref name="kulturlag" /> 

Et rekognoseringsfly sendt ut klokken 13:00 returnerte klokken 16:00 uten å observert noe på grunn av været. Reknognoseringsflyet hadde ikke funnet Dombås og det var ukjent for tyskerne om stedet hadde militære styrker. Falkenhorst sendte tross advarsler klokken 17:00 fra Fornebu et kompani fallskjermsoldater under Herbert Schmidts ledelse. Da angrepet på Dombås i stor grad mislykkes forlangte Falkenhorst å forsterke innsatsen med flere fallskjermsoldater. [[Hermann Göring]] nektet ham å bruke flyvåpenet og Falkenhorst bestemte seg i stedet å rette et overraskende luftangrep mot Lillehammer blant annet for å ta kontroll over jernbanen der. Angrepet på Lillehammer ble ikke noe av.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Munthe-Kaas, O. | utgivelsesår = 1955 | tittel = Krigen i Norge 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901129 | side = }}</ref><ref name="Munthe-Kaas-2" /><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Årflot, Odd  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Soldat, april 1940 | isbn = 8252126472 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200030 | side =44 }}</ref><ref name="kulturlag" />

De tyske fallskjermsoldatene tok med seg skoleatlas fra [[Stabekk skole]] (der de overnattet), og hadde ellers ikke noe å orientere seg etter. Ifølge forfatteren [[Egil Ulateig]] var angrepet mot Dombås dårlig forberedt. Tyskerne hadde ikke rekognosert noe særlig og visste lite om området.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/fallskjermkrigen-pa-dombas-i-1940-1.11912460|tittel=Fallskjermkrigen på Dombås i 1940|besøksdato=2022-10-12|dato=2014-09-04|fornavn=Ragnhild Moen|etternavn=Holø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Dombås hadde ingen militær forlegning eller andre militære installasjoner. Tilreisende soldater ble blant annet innkvarter på hoteller og skoler. Oberst David Thue, sjefen for infanteriregiment nummer 11 (IR 11) på Åndalsnes, fikk 10. april kontakt med general [[Otto Ruge]] og det ble bestemt at en linjebataljon skulle sendes til Dombås og en skulle forlegges i [[Romsdalen]].<ref name="Ulateig1998" /> Det var mer snø enn vanlig på den tiden av året, snøen var til dels råtten og det var vanskelig å ferdes utenfor veiene.{{Sfn|Larsen|1990|s=23}}

===Alliert landgang===
[[File:HMS Galatea AWM 302395.jpeg|thumb|HMS «Galatea» medvirket ved transport av soldater og [[gulltransporten]] til Storbritannia.]]
Patruljebåter fra [[Royal Navy|britisk marine]] viste seg ytterst i Romsdalsfjorden 12. april.{{Sfn|Larsen|1990|s=41}}  Den finske lastebåten «Veli-Ragnar» var lastet med fransk materiell til [[Vinterkrigen]] og den ble 13. april ført til Åndalsnes og utstyret losset til bruk for norske styrker; lossingen pågikk i flere dager dels med hjelp fra frivillige sivile. Materiellet omfattet blant annet flere tusen par ski, eksplosiver og medisinsk materiell.{{Sfn|Larsen|1990|s=41}} 

Ettermiddagen 17. april gikk fire engelske [[jager]]e inn Romsdalsfjorden mot Åndalsnes og vel 700 marinesoldater går i land kl 23:30 på kvelden. Hovedstyrken var brigade Morgan som forlot basen [[Rosyth]] tidlig 17. april og kom til Romsdalsfjorden kvelden 18. april.{{Sfn|Larsen|1990|s=44}} 

De britiske styrkene landsatt på Åndalsnes fra 17.-18. april skulle etter opprinnelig plan med utgangspunkt i Dombås gå nordover for å delta i gjenerobringen av Trondheim (''Operation Sickle''). På grunn av utviklingen ved hovedfronten på Østlandet ble dette ikke noe av.<ref name=":0" /> Soldatene ble fraktet med [[krysser]]e («Manchester» og «Galatea») støttet av mindre eskortefartøy (engelsk: ''sloops''). Britene hadde lite kjennskap til området og kartene var bilkart fra en bensinstasjon. Britene hadde ikke kjørtøy fordi skipet med biler ble senket. De britiske krysserne forlot Åndalsnes tidlig morgen 19. april.{{Sfn|Larsen|1990|s=45-46}}