Redigerer Slaget ved Dettingen (avsnitt)

== Opptakten==
Den allierte hæren ble kalt Den pragmatiske hæren ford den var en allianse av stater som støttet [[Den pragmatiske sanksjon|den pragmatiske sanksjonen i 1713]], som anerkjente [[Maria Teresia av Østerrike]] som keiserinne av [[Det tysk-romerske rike]]t.

De britiske styrkene talte 16&nbsp;000 mann under John Dalrymple av Stair. De hadde gått i land i [[Oostende]] i [[De spanske Nederlandene|De østerrikske Nederlanda]] den 10. juli 1742. Her dannet de den pragmatiske hæren som besto av 44&nbsp;000 soldater i starten av felttoget, av disse var 16&nbsp;000 hannovere, samt østerrikere, hessere og nederlendere.<ref>Edward E. Morris</ref>

Hæren lå i ro her til januar 1743 da kong [[Georg II av Storbritannia|Georg II]] ga Dalrymple ordre om å marsjere inn i [[Tyskland]], og etterlater de hessiske og noen østerrikske tropper for å verne Nederlanda. Den indre inndelingen i De forente Nederlanda forsinket hæren slik at 20&nbsp;000 soldater kom for sent til å delta i felttoget.<ref>[http://www.dbnl.org/tekst/_gid001188501_01/_gid001188501_01_0035.htm DBNL.]</ref>

Den østerrikske kommandøren, hertugen av Arenberg, foreslo å følge elven [[Neckar]] og marsjere mot [[Bayern]], men kong Georg fryktet et [[Kongeriket Preussen|prøyssisk]] angrep på Hannover og valgte å marsjere langs nordsiden av elven [[Main]], og holde alle fluktruter åpne. Den 17. juni slo hæren leir mellom Kleinostheim og [[Aschaffenburg]]. Kong Georg II, støttet av 25 britiske skvadroner og et hannoveransk kavaleri, kom dit den 19. juni og tok over all kommando.

27. juni hadde franskmennene avskåret forsyningslinjene til de allierte og den pragmatiske hæren måtte til slutt i redusert tilstand trekke seg tilbake til [[Hanau]], akkurat som franskmennene ønsket. Dette skjedde som følge av dyktig manvørering og uro fra den franske hæren på 45&nbsp;000 mann ledet av Noailles.
[[Fil:Battle_of_Dettingen.jpg|Kart over slagmarken]]