Redigerer Slaget ved Boyacá (avsnitt)

==Slaget==

[[Fil:Bolivar Monument Boyaca Bridge.JPG|thumb|left|300px|Monument til Simón Bolívar, Puente de Boyacá, Colombia]]

Etter å ha sikret en smal seier i [[slaget ved Pantano de Vargas]] dro begge hærene mot [[Bogotá]], som bare var lettere forsvart, den [[7. august]] [[1819]]. Hvis patriotene kunne ta hovedstaden ville det effektivt stoppe fremmarjen til den spanske hæren og gi dem det strategiske initiativet. Klokka 6.00 dro de spanske styrkene fra Motavia mot Casa de Teja, en distanse på bare 25&nbsp;km. Spanjolene var fremme etter sju og en halv time. Klokka 10.00 dro general Santander fra [[Tunja]] mot Casa de Piedra og veien til Bogotá, en distanse på 16&nbsp;km, og kom fram etter fire timer.

Den spanske hæren delte seg i to, fortroppen kom til Casa de Teja klokka 13.30, mens baktroppen stoppen en og en halv kilometer unna for å hvile. Kort tid før 14.00 så kaptein Andrés Ibarra og styrkene hans Casa de Teja og fortroppen av spanjolenes hær. Spanjolene så ham òg, og oberst Sebastián Díaz, fortroppens kommandant, beordret et angrep på hva han trodde var en liten observasjonsstyrke. De dro tilbake, og general Santander beordret løytnantoberst Paris til å angripe spanjolenes styrker.

Den spanske fortroppen krysset Teatinos-elva på en strategisk plassert bro og inntok angrepsposisjoner der. I mellomtiden hadde hele patriothæren under Santander nådd Casa de Piedra. Den spanske baktroppen lå fortsatt noen meter bak, så general Anazoátegui beordret at veien mellom spanjolenes fortropp og baktropp skulle blokkeres. Den da tallmessig underlegne baktroppen trakk seg tilbake til en liten ås nær Casa de Piedra.

[[Simón Bolívar]]s styrker kom fra Papia etter slaget ved Pantano de Vargas, Vargas-myrene. Han beordret et flankeangrep mot den spanske baktroppen. Barcelona- og Bravos de Paéz-bataljonene skulle angripe fra den høyre siden mens britene, Britanica-legionen, og riflelegionen skulle angripe fra venstre. Fienden inntok slagposisjon, med tre [[kanon]]er i midten omringet av den 12. og 22. kongelige bataljon og [[kavaleri]]enheter ytterst. Den tallmessig underlegene spanske baktroppen begynte å trekke seg tilbake, men uten å ha noe klart mål, så Bolívar beordret lanseenheter til å angripe midten av rojalistenes [[infanteri]]posisjon, mens en full kavaleriskvadron kom seg unna på veien mot Samaca. Barreiro forsøkte å bryte patriotenes blokade og gjenforene seg med den spanske fortroppen, men han måtte overgi seg og styrkene sine på grunn av tung artilleriild.

I mellomtiden, omtrent en og en halv kilometer bak Casa de Piedra, krysset patriotfortroppen elva til fots, og nærmet seg den bakre delen av rojalistenes fortropp. De de nådde fram, angrep fortroppene hverandre og begynte å kjempe, mens baktroppen forsøkte å krysse elva ved bruk av bajonetter. Spanjolene flykte og etterlot lederen sin, oberst Juan Taira, på broa. Slaget var over kort tid etter 16.00, da samlingen av fiendtlige gisler startet.

Nesten 1600 tropper og flere spanske kommandanter, inkludert Barreiro, ble fanget nær slutten av slaget. Nueva Granadas frihet var sikret ved denne seieren, som la veien til [[Bogotá]] og også byen selv praktisk talt uten forsvar, siden de overlevende nå prøvde å komme seg andre steder. Etter slaget ble [[Francisco de Paula Santander]] og [[José Antonio Anzoátegui]] forfremmet til divisjonsgeneraler. Etter Santanders ordre ble oberst [[José María Barreiro Manjon]] og 38 andre henrettet i [[Bogotá]] [[11. oktober]] [[1819]].

Broen som er nevnt over, El Puente de Boyacá, Boyacá-bora, er ikke lenger i bruk, men har blitt bevart som et symbol på [[Sør-Amerika]]s selvstendighet.