Redigerer Slaget ved Bornhøved (avsnitt)

==Bakgrunn==

Under [[Napoleonskrigene]]s slutt var [[Danmark-Norge]] alliert med [[Frankrike]] under [[Napoléon Bonaparte]] mens [[Sverige]] deltok i [[Den sjette koalisjonskrigen|den sjette koalisjonen]] mot Frankrike. Sveriges viktigste mål var å ta [[Norge]] og etter koalisjonens seier over Napoléon i [[folkeslaget ved Leipzig]] ledet kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] de svenske troppene i koalisjonens nordarmé nordover mot Danmark for å tvinge landet til å avstå Norge.

Karl Johan skilte ut en del av nordarméen, blant annet husarregimentet under kommando av sjefen for det svenske kavaleriet, [[Anders Fredrik Skjöldebrand]], for å forfølge den danske arméen som var under retrett nordover. Tanken var at det svenske kavaleriet skulle parallellforfølge danskene så en enhet under general Wallmoden kunne avskjære deres retrettvei og at danskene ved denne manøveren skulle tvinges til kapitulasjon.

Kronprins Karl Johan hadde under hele felttoget i Tyskland vært svært forsiktig med de svenske styrkene og holdt de tilbake for å la de andre koalisjonsstyrkene ta tap. Grunnen var dels at de svenske troppene var i mindretall, dels at det var mer naturlig at tyske tropper tok hovedbyrden med å befri egne områder men kronprinsen valgte også å spare de svenske styrkene for senere bruk mot Danmark.

Det svenske kavaleriet som følte seg snytt for deltakelse i større slag bestemte seg for å bryte mot ordre og ri rett på den danske styrken. Etter at svenskene hadde hatt trefninger med den danske baktroppen nådde de svenske styrkene frem mot kvelden danskenes hovedstyrke som hadde samlet seg utenfor Bornhøved. Den 2&nbsp;500 mann sterke danske styrken bestående av infanteri, kavaleri og artilleri skulle under normale forhold ikke ha betraktet den fremrykkende svenske kavaleristyrken som noen større trussel. I kupert terreng rett før  mørkets frembrudd å angripe med kavaleri mot infanteri i formasjon med artilleristøtte var ren dårskap, men siden baktroppen var innviklet i strid med svenske patruljer stilte de danske styrkene seg opp i slagordning og ventet.