Redigerer Slaget ved Bennington (avsnitt)

==Bakgrunn==
Den [[Storbritannia|britiske]] generalen [[John Burgoyne]] forsøkte å rykke frem gjennom den nordlige [[Hudson (elv)|Hudson]]-dalen. Etter de nylige britiske seirene ved [[slaget ved Hubbardton|Hubbardton]], [[Slaget ved Ticonderoga (1777)|Fort Ticonderoga]] og St. Clair, var Burgoynes plan å nedkjempe de amerikanske styrkene i området og så fortsette sørover til [[Albany, New York|Albany]] og dele [[de tretten koloniene|de amerikanske koloniene]] i to.

Men Burgoynes fremmarsj mot Albany gikk stadig saktere i slutten av juli, og forsyningene til hans hær begynte å skrumpe inn. Burgoyne sendte en avdeling på rundt 800 menn under oberstløytnant Friedrich Baum fra [[Fort Miller, New York|Fort Miller]] med ordre om å plyndre forsyningsdepotene i Bennington, som ble bevoktet av mindre enn 400 militsmenn. Halvparten av Baums styrke bestod av leiesoldater fra [[Braunschweig]], mens den andre halvparten bestod av lokale lojalister, canadiere og indianere.

[[13. august]] 1777, mens han er på vei mot Bennington, får Baum vite at 1500 militsmenn fra New Hampshire under John Stark har ankommet området. Baum gir ordre til sin styrke om å stoppe ved [[Walloomsac (elv)|Walloomsac]]-elva, rundt 6 km vest for Bennington. Etter å ha sendt en anmodning om forsterkninger til Fort Miller, dro Baum fordel av terrenget og satte ut sine styrker på et høyereliggende område. I pøsende regn, grov Baums menn seg ned og håpet at været ville forhindre amerikanerne fra å angripe før forsterkningene ankom. Stark hadde satt sine styrker ut noen få kilometer unna og bestemte seg for å rekognosere Baums stilling og vente til været ble bedre.