Redigerer Slaget ved Bannockburn (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Battle from Holkham Bible.jpg|thumb|En engelsk framstilling av et bibelsk slag fra 1300-tallet som gir et inntrykk av hvordan soldater var utstyrt ved Bannockburn. Framstillingen av en konge som svinger en stridsøks i øverste halvdel har fått en del historikere til å knytte dette bildet til Bannockburn.]]

Den skotske uavhengighetskrig mellom Skottland og England begynte i 1296 og innledningsvis var de engelske suksessfulle under ledelse av kong [[Edvard I av England]] etter å ha vunnet [[Slaget ved Dunbar (1296)|slaget ved Dunbar]] i 1296 og erobringen av Berwick samme år.<ref name="Black">Black, Jeremy (2005): ''The Seventy Great Battles of All Time'', Thames & Hudson Ltd. ISBN 0-500-25125-8, s. 71–73.</ref> Å fjerne [[Johan Balliol]] fra den skotske tronen bidro også til engelsk suksess. Skottene hadde vært seierrike i å beseire de engelske i [[slaget ved Stirling Bridge]] i 1297. Det ble imidlertid utlignet ved Edvards seier i [[Slaget ved Falkirk (1298)|slaget ved Falkirk]] i 1298.<ref name="Black"/> Ved 1304 hadde Skottland blitt erobret, men i 1306 tok [[Robert Bruce]] den skotske tronen og skottene fikk en ny spydspiss i kampen for sin uavhengighet, og krigen ble gjenopptatt.<ref name="Black"/>

[[Edvard II av England]] kom på den engelske tronen i 1307 ved sin fars død, men greide ikke å vise dem samme bydende lederskap som far, og den engelske posisjonen ble langt vanskeligere.<ref name="Black"/> [[Stirling Castle]] var en av de viktigste festningene i Skottland som ble holdt av engelskmennene da den kontrollerte ruten nordover til [[det skotske høylandet]]. Beleiringen hadde vart et år allerede. Kommandanten på borgen var den skotske adelsmannen [[Philip Mowbray]]. Da Edward Bruce ikke greide å komme noen vei med beleiring inngikk han en avtale med Mowbray: hvis [[England|engelske]] forsterkninger ikke hadde ankommet festningen innen midtsommer, det vil si innen slutten av juni samme år, skulle Mowbray overgi Stirling Castle. Med denne avtalen mente Edward Bruce at han hadde skaffet en enkel seier for det var to år siden sist en engelsk hær hadde kommet til Skottland, og kong [[Edvard II av England]] hadde vært på kanten av borgerkrig med en fraksjon av adelskapet etter at de hadde myrdet hans yndling [[Piers Gaveston]] sommeren [[1312]].<ref name="Black"/>

Stirling var av vital strategisk betydning og tapet av festningen ville være en meget pinlig for engelskmennene. Den tiden som var spesifisert i avtalen var likevel mer enn nok for kong Edvard å samle en mektig hær. I henhold til historikeren og dikteren [[John Barbour]] hadde Robert Bruce bebreidet seg over sin brors tåpelighet, men tilsvarende avtaler var høyst vanlige i [[middelalderen]]. [[Dundee]] hadde sannsynligvis falt i skotske hender ved en tilsvarende avtale i [[1312]]. Mowbray hadde likevel fått et pusterom og kunne se framover til sommeren 1314. I England hadde den politiske situasjonen stabiliserte seg ved at kong Edvard og baronene hadde kommet overens om en usikker våpenhvile. Han kunne derfor begynne forberedelsene til å invadere Skottland.

Den engelske hæren utgjorde antagelig 2 000 kavalerister og 15 000 infanterister, mange av dem var antagelig bueskyttere med [[langbue]].<ref name="Black"/> I motsetning til det tungt pansrete engelske kavaleriet var det skotske kavaleriet langt lettere, egnet for forpostfektning og rekognosering, men i mindre grad egnet for å angripe og bryte gjennom fiendens linjer. Det skotske infanteriet ville ha vært utstyrt med økser, sverd, og lange spyd, men med få bueskyttere.<ref name="Black"/>

Det er uklart i hvilken grad den engelske hæren var til den skotske, men beregninger strekker seg fra så mye som mist to eller tre ganger størrelsen på den hæren som Robert Bruce var i stand til å samle, og så lite som kun 50 prosent større.<ref>Watson, F. (3. februar 2011): [https://www.bbc.co.uk/iplayer/episode/b00y2srx/In_Our_Time_The_Battle_of_Bannockburn/ «In Our Time: The Battle of Bannockburn»], ''BBC Radio''</ref> I uansett tilfelle var den engelske hæren overveldende større enn den skotske.