Redigerer Slaget ved Ayacucho (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:Jose de la Serna 1.jpg|thumb|left|150px|Visekonge José de la Serna]]
[[Fil:Gran marical de ayacucho.jpg|thumb|left|150px|''El Gran Mariscal de Ayacucho''; General Antonio José de Sucre]]
Perú hadde kjempet for sin selvstendighet fra Spania helt siden [[1811]], men rojalistene sto sterkt i dette visekongedømmet. Det kan delvis forklares ved frykten for indianeropprør, som [[Sierra-opprøret|det store opprøret mellom 1780 og 83]]. Rojalistene i Perú hadde allerede slått ned et kreolopprør i [[1812]] og opprør støttet av argentinske uavhengighetskjempere i [[1814]] og [[1816]] i [[Cusco]].

I [[1820]] seilte den argentinske ''libertadoren'' [[José de San Martín]] til [[Peru]] for å frigjøre landet etter å ha [[den chilenske uavhengighetskrigen|beseiret]] rojalistene i [[Chile]] i [[slaget ved Maipú]] i 1818, og han sikret slik også uavhengigheten til sitt hjemland Argentina. [[28. juli]] [[1821]] erklærte San Martín Perús uavhengighet i [[Lima]], men så sent som i [[1824]] hadde rojalistene kontroll over mesteparten av Sør-Peru og også Real Felipe-festningen i [[Callao]], mens de ellers i stor grad var beseiret på resten av det [[amerika]]nske fastlandet.

Fram til 1822 hadde general [[Simón Bolívar]] hjulpet av blant annet [[Antonio José de Sucre]] sikret uavhengigheten i de nordlige delene av Sør-Amerika, dagens [[Colombia]], [[Venezuela]] & [[Ecuador]]. 26. juli 1822 møtte han San Martín i [[Guayaquil]] i et svært omdiskutert møte, som endte med at Bolívar tok på seg oppgaven å fullføre frigjørelsen av Perú og overtok kommandoen over de chilenske, peruanske og argentinske selvstendighetsstyrkene, og i 1824 startet han et felttog for å endelig beseire rojalistene i landet. Før slaget ved Ayacucho hadde Bolívar beseiret de Canteracs rojalistkavaleri i [[slaget ved Junín]] i Perus høyland, noe som ble en viktig moralsk seier for uavhengighetsforkjemperne. 3. desember hadde også Sucre blitt beseiret av rojalistene i slaget ved Corpahuaico.