Redigerer Slaget ved Alamo (avsnitt)

==Opptakt==
[[Fil:Stephen f austin.jpg|thumb|left|170px|[[Stephen F. Austin]].]]
Før [[1821]] var Texas del av den [[spania|spanske]] kolonien [[Ny-Spania]]. Etter den [[Mexico|meksikanske]] [[den meksikanske uavhengighetskrigen|uavhengigheten]] i 1821 ble Texas del av Mexico og ble i 1824 den nordlige sektoren av [[Coahuila y Tejas]]. Den [[3. januar]] [[1823]] opprettet [[Stephen F. Austin]] en koloni av 300 amerikanske familier langs [[Brazos-elven]] i dagens [[Fort Bend County, Texas|Fort Bend]] og [[Brazoria County, Texas|Brazoria County]], sentrert hovedsakelig i området av det som nå er [[Sugar Land, Texas|Sugar Land]]. 

I [[1835]] avskaffet den meksikanske [[president]]en general [[Antonio López de Santa Anna|Antonio López de Santa Anna Pérez de Lebrón]] grunnloven fra 1824 og proklamerte en ny grunnlov som reduserte makten til mange av provinsregjeringene og øket makten til presidenten. Siden slutten på fiendtlighetene med Spania ti år tidligere hadde den meksikanske regjeringen, og særlig Santa Anna selv, vært ivrig etter å gjenopprette sin kontroll over hele landet. Kontroll over Texas var særdeles viktig siden Santa Anna med rette så at provinsen var sårbar for amerikansk ekspansjon vestover.

Mexicos nye interesse i Texas var derimot ikke populær blant kolonistene som følte seg mer økonomisk og kulturelt knyttet til USA enn til Mexico og som hadde blitt vant med den relative autonomien som den gamle grunnloven fra 1824 gav dem. Samtidig førte Santa Annas økende ambisjoner om diktatorisk makt under den nye grunnloven til uro i hele Mexico. Fiendtlighetene i Texas begynte med [[slaget ved Gonzales]] [[1. oktober]] [[1835]]. Opprørerne i Texas erobret rask meksikanernes posisjoner ved [[Goliad, Texas|La Bahia]] og San Antonio.

Etter at general [[Martín Perfecto de Cos]] og hans garnison hadde overgitt seg ved San Antonio var det ikke lenger noe meksikansk militært nærvær i Texas. Santa Anna bestemte seg for å sette i gang en offensiv med mål om å slå ned [[opprør]]et. Krigsminister [[José María Tornel]] og generalmajor Vicente Filisola ([[1789]]&ndash;[[1850]]) foreslo et angrep fra sjøen for Santa Anna. Et slikt angrep ville vært enklere for troppene og hadde vært en utprøvd metode for ekspedisjoner inn i Texas siden [[1814]]. Santa Anna avviste forslaget fordi gjennomføringen av denne planen ville ta for lang tid og kanskje føre til at opprørerne i Texas fikk hjelp fra [[USA]].

Santa Anna samlet en styrke som er anslått til å ha vært på 6100 soldater og 20 [[kanon]]er ved [[San Luis Potosi]] tidlig i [[1836]] og gikk gjennom [[Saltillo]], [[Coahuila]] mot Texas. Hans hær marsjerte over [[Rio Grande]] i dårlig vær, inkludert snøstorm i fjellpassene, for å slå ned opprøret. San Antonio de Béxar var et av hans mål på veien. Hans hovedmål var å fange den texanske regjering og gjenopprette det sentrale meksikanske styret i den opprørske staten. Han hadde tidligere slått ned et opprør i staten [[Zacatecas]] i [[1835]].   

Santa Anna og hans hær ankom San Antonio de Béxar [[23. februar]]. Det var en blandet styrke av regulære [[infanteri]]- og [[kavaleri]]-enheter i tillegg til ''activo'' reserveinfanteri-[[bataljon]]er. De var utstyrt med den britiske Baker og utdaterte, men effektive og dødelige [[Storbritannia|britiske]] Tower Musket, mark III, eller «[[brown bess]]» [[muskett]]. Den gjennomsnittlige meksikanske soldat var 1,55 m høy, og mange var nylige utkalte soldater uten kamperfaring. Selv om de var godt drillet, anbefalte den meksikanske hæren ikke individuell handlingskraft. De første styrkene var utrustet med fire 178 mm [[haubits]]er, sju 4-pound, fire 6-pound, fire 8-pound og to 12-pound kanoner.

Flere av de meksikanske offiserene var [[veteran|erfarne]] utenlandske [[leiesoldat]]er, blant disse Vicente Filisola ([[Italia]]) og Antonio Gaona ([[Cuba]]) og general Santa Anna som var veteran fra [[den meksikanske uavhengighetskrigen]].