Redigerer Slaget ved Öland (avsnitt)

==Bakgrunnen==
[[Slaget ved Bornholm 1676]] var strategisk sett et nederlag for svenskene, siden planen var å ødelegge den danske flåten før de fikk nederlandsk hjelp. Ikke bare mislykket svenskene med planene, men de ble samtidig utsatt for stor fare ved å komme for nær de alliertes baser. [[Karl XI av Sverige]] ble enig med eskadresjef [[Claes Uggla]], en av de meste erfarne av de svenske sjøoffiserene, om å trekke den svenske flåten nordøstover til farvannet nord for [[Öland]]. Da var skipene nær sine egne baser, og de kunne få en strategisk fordel mot de allierte styrkene.

Allerede [[26. mai]] [[1676]] seilte den nye generaladmiralen for den allierte flåten, [[Cornelis Tromp]], ut fra [[København]] med fem danske og fire nederlandske [[krigsskip]], samt to brannskip og en galiot og sluttet seg til Niels Juel og van Almonde. Med en flåte på nå 25 [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]], 10 [[fregatt]]er, fem brannskip og seks småfartøyer kunne Tromp ved [[Falsterbo]] starte sitt oppdrag: Å tilintetgjøre den svenske flåten.<ref name="ReferenceA">Bjerg/Frantzen: "Danmark i krig", side 154</ref>

Tidlig om morgenen [[30. mai]] gikk den svenske flåten til sjøs fra [[Trelleborg (Sverige)|Trelleborg]], men de ble innhentet av den allierte flåten ved Ølands sørspiss [[1. juni]]. Da hadde Tromp tatt opp forfølgelsen fra [[Falsterbo]], mens de dro videre mot [[Bornholm]]. Ved solnedgang kom svenskene forbi [[Ertholmene]], nordøst for Bornholm. Det var røft vær med vindforhold som tvang begge flåtene til å manøvrere seg nordøstover, og særlig ille var det natten til [[1. juni]], da vinden snudde i sørvestlig kuling.

Ettersom svenskens los ble drept under [[slaget ved Bornholm 1676]], kunne ikke svenskene våge seg nærmere [[Öland]]s sydlige odde enn 15 kilometer. Det skulle vise seg å få fatale følger. Tromp var langt mindre forsiktig og utnyttet dette til å korte ned avstanden, for han seilte tettere opp mot Ölands kyst og fikk en posisjon mellom landsiden og den svenske flåten. Feilen var dessuten et uttrykk for den dårlige organiseringen i flåten, siden det var flere som faktisk kjente farvannet. De var samlet på [[«Kronan»]] uten å kunne være til nytte. I den sterke vinden ble flåten forsinket, for de måtte holde orden på «kjølvannsorden» og flere skip fikk skader på riggingen.