Redigerer Slaget ved Åsle (avsnitt)

== Forspillet ==
Den [[22. mars]] [[1388]] ble Margrete utpekt til regent i Sverige på [[Dalaborg]] av det svenske rådsaristokratiet som hadde reist seg i opprør mot svenskekongen. Kong Albrekt besvarte dette med å motta en ny troskapsed fra borgerne i [[Stockholm]] og begav seg på sensommeren til Tyskland for å verve tropper for å bekjempe det svenske opprøret og dronning Margrete. I løpet av 1388 innledet de svenske opprørsstyrkene en beleiring av festningen [[Axvall]] mellom [[Skara]] og [[Skövde]] som ble holdt av en tysk besetning. Margretes svenske styrker brøt senere opp og trakk seg tilbake fra Axvall, men et mindre beleiringstren under [[Nils Svarte Skåning]] fortsatte beleiringen for å sulte ut festningens forsvarere.

Kong Albrekt var kommet tilbake til Sverige ved nyttårskiftet 1388-1389 med sine vervede styrker som ble landsatt formodentlig i [[Kalmar]] som ble holdt av Vikke von Vitzen, en av kongens lojale følgesvenner. Sammen med von Vitzen og hans styrker beveget kongen seg nordover mot [[Jönköping]]. Øst for byen lå festningen [[Rumlaborg]] som fremdeles var kontrollert av kongen. Derfra fortsatte kongen videre til Axvall for å unnsette den viktige festningen og dens besetning, men ved ankomsten var beleiringstrenet borte.

Han fikk vite at en sterk hær hadde marsjert oppover Nissastigen og at den befant seg ved Jönköping. Under ledelse av Henrik Parow fra [[Mecklenburg]] (i dansk tjeneste) vendte hæren nordover og gikk etter den kongelige hæren som like etterpå vendte om mot sør. Den nordiske hæren på cirka 1&nbsp;500 mann bestod av dansker, nordmenn, svensker og tyskere, hovedsakelig stormenn med sine væpnede følger fra hele Norden. Kong Albrekt hadde samlet seg en krigsvant og godt utrustet hær på cirka 1&nbsp;000 mann beståehde av både nordtyske stormenn med følger og leiestyrker som for det meste var oppsatt i rytteravdelinger.