Redigerer Slaget på Rastarkalv (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Eirikssønnene reiste først med sine egne styrker fra Vendsyssel i [[Danmark]] til [[Agder]], og derfra seilte de nordover med danskene etter seg til Ulvesund, sundet mellom [[Vågsøy]] og fastlandet i [[Nordfjord]]. Håkon Adalsteinsfostre hadde satt opp et varselssystem med [[varde]]r som skulle tennes for å varsle om det dukket opp frememde krigsflåter langs [[Vestlandet]]<ref>Håkon den godes saga, kap. 20</ref>. Eirikssønnene hadde nærmet seg kysten og seilt nordover med en stor hær, men [[vete]]ne ble ikke tent. Kong Håkon hadde lagt strenge straffer for den som ble funnet skyldig, om vetene eller vedvardene ble tent uten grunn. Kongen ble først varslet da flåten lå like sør for [[Stad]]<ref>Håkon den godes saga, kap. 23</ref>.

Da kongen mottok opplysningene om den store flåten sør for [[Stad]], kalte han lokale styrker til seg. Disse bestod av våpendyktige bønder samt flere høvdinger. De forberedte seg på en konfrontasjon, og valgte seg ut Rastarkalv som slagmark. Dette er en slette sør på øya [[Frei]] i nærheten av der hvor kirka ligger i dag. Det er store, flate voller som ender mot en bakkeskrent. Da Eirikssønnene hadde mottatt bud om å komme til den utvalgte slagmarken, reiste de nordover til Frei, gikk i land og rykket fram til Rastarkalv.