Redigerer Slaget på Norderhov (avsnitt)

===Angrepet på Norge===
[[Fil:Karl XII at horse.jpg|thumb|left|Karl XII av Sverige til hest]]
I [[Norge]] var [[generalløytnant]] [[Barthold Heinrich Lützow]] ([[1654]]&ndash;[[1729]]) øverstkommanderende over de dansk-norske styrkene. Lützow var kjent som en forsiktig strateg, og da ryktene om et forestående angrep på Norge økte utover i [[februar]] 1716, mobiliserte han tre troppekorps{{Trenger referanse}}. Ett på [[Vinger]] under oberst [[Ove Wind]] (1665–1722), og ett på [[Høland]] under oberst [[Ulrich Christian Kruse]] (1666–1727). Selv tok han kommandoen over troppene mellom [[Fredrikstad]] og [[Halden]], mens et reservekorps under ledelse av [[generalmajor]] [[Jens Sehested]] (1649–1730) tok stilling ved [[Christiania]].

Svenskekongens plan var å rykke inn mot Christiania fra [[Holmedal]] i [[Värmland]] og der bli forent med en avdeling under ledelse av den svenske generalen [[Carl Gustaf Mörner]] (1658–1721). Natten til [[9. mars]] 1716 gikk kongen inn i Norge med nærmere 8 000 mann, men han møtte uventet hard motstand da Lützow hadde forutsett svenskenes taktikk og hadde allerede utplassert en styrke ved Høland{{Trenger referanse}}. Etter å ha nedkjempet den dansk-norske styrken kunne imidlertid svenskekongen fortsette mot Christiania og [[Akershus festning]], men et kraftig snøvær forsinket ham, og det ga nordmennene anledning til å reorganisere seg etter sjokket. Det ble satt ut forsterkninger både ved Akershus festning og ved [[Gjelleråsen]].

Etter hvert forsto svenskekongen at det var håpløst å ta seg fram via Gjelleråsen{{Trenger referanse}}. Rundt den 19. mars befant han seg ved Hølen hvor troppene hans ble samlet. Svenskene valgte å gå mot Cristiania via isen på [[Øyeren]], ned mot [[Enebakk]] og videre over isen på [[Bunnefjorden]], for gjennom denne manøveren å kunne angripe Christiania fra [[Drammen]].{{Trenger referanse}} Nordmennene skjønte imidlertid hva som var i ferd med å skje, og regjeringen bestemte raskt at den dansk-norske hæren skulle trekke seg tilbake og ta stilling ved [[Gjellebekk skanse]] i [[Lier]].

På morgenkvisten den 21. mars 1716 fikk man på Akershus festning øye på svenskene på isen mellom [[Sjursøya]] og fastlandet, men angrepet ble slått tilbake med kanonene på festningen{{Trenger referanse}}. Svenskene måtte ta seg inn over til [[Bygdøy]] for å redde livet, men derfra lå veien åpen inn mot byen. Svenskekongen rykket inn uten motstand, men han forsto raskt at styrken han hadde var for liten til å erobre [[Akershus festning]], samtidig som han nødig ville fronte den dansk-norske hovedstyrken ved Gjellebekk. Derfor besluttet kongen at en del av styrken skulle forsøke en omgående bevegelse, over [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]], Ringerike og Lier, for derved å falle Gjellebekk-hæren i ryggen og kunne angripe fra to kanter. Dette må nordmennene ha fått høre, for den 25. mars sendte «[[Slotsloven]]» ut ordre til [[fogd]]ene på Ringerike, [[Hallingdal]] og [[Valdres]] om å utstyre bøndene med våpen og innta stilling på Krokskogen for å ta opp kampen med svenskene.