Redigerer Slaget på Grathe Hede (avsnitt)

== Bakgrunn for slaget ==
Slaget på Grathe Hede i 1157 markerte slutten på en [[De danske kongekrigene|borgerkrig]] mellom [[Svein Grathe]], [[Knut Magnusson V]] og [[Valdemar den store]], alle konkurrenter til den danske trone.<ref>[http://www.sollidensbil.se/sol_svarteskaningar.htm Svarteskåningarna]</ref> Etter at [[Erik Lam]] frivillig hadde abdisert i [[1146]] ble Svein Grathe, sønn av [[Erik Emune]], erklært som konge på [[Sjælland]] og i [[Skåne]]. Samtidig lot Knut Magnusson, sønn av [[Magnus den sterke]] som igjen var sønn av kong [[Nils av Danmark|Nils]], seg utrope som konge i [[Jylland]]. Knut gjorde forsøk på å erobre Sjælland, både i [[1147]] og i [[1150]], men ble drevet tilbake og han flyktet til [[Tyskland]] hvor han klarte å samle en ny hær.

I  [[1152]]  i nærheten av [[Viborg]] møttes de til slag ved [[Gedebæk]]. Knut Magnusson tapte og appellerte til den tyske konge og den senere keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Frederik Barbarossa]]. Som lensherre innkalte han både Knut og Svein til riksdag i [[Merseburg]]. Begge møtte fram og her tilkjente Fredrik kongetittelen til Svein og denne svor da [[len]]seden til ham. Samtidig bestemte Fredrik at Svein til gjengjeld skulle gi Sjælland til Knut som len. Dette løftet ble aldri innfridd.<ref>''Danmarkshistoriens hvornår skete det'', Politikens forlag, 1966, side 69.</ref>

I Danmark var stormennene urolige over den store, tyske innflytelsen. Valdemar, som først hadde sluttet seg til Svein og som hadde utnevnt ham til [[Hertugdømmet Slesvig|hertug i Slesvig]], skiftet side til Knut. Den nye alliansen ble knyttet og styrket ved at Valdemar ble trolovet med Knuts halvsøster, [[Sofia av Minsk|Sofia]]. Både Knut og Svein ble i [[1154]] hyllet som konger på landstinget i [[Viborg]].