Redigerer Slaget på Blodeheia ved Avaldsnes (avsnitt)

==Bakgrunn==
Etter at [[Eirik Blodøks]] ble drept i et slag i Nord-England innledes en periode med krig i Norge. Kong [[Håkon Adalsteinsfostre]], som holdt et stort følge for å verge seg mot sin bror Eirik, bestemte seg for å gjøre krav på [[Viken (historisk område)|Viken]] i Øst-Norge. Dette området hadde da ligget under dansk overherredømme en tid. Hærtoget til Østlandet utviklet seg raskt til et angrep på [[Danmark]] og ble en ren dansk-norsk krig. Kong [[Harald Blåtann]] i Danmark hadde etterfulgt sin far [[Gorm den gamle]] og mislikte sterkt den norske aggresjonen. Ettersom Eirik Blodøks etterlot seg flere sønner han hadde fått med Gunnhild, [[Harald Blåtann]]s søster, hadde den danske kongen flere grunner til å støtte Eirikssønnene i en krig mot Håkon Adalsteinsfostre.

Etter at Eirikssønnene flyktet fra Norge hadde de ligget i viking både i vesterveg og austerveg. De ønsket nå å gjøre sin innflytelse gjeldende i Norge, og med støtte fra sin kongelige morbror, satte de inn støtet mot [[Tryggve Olavsson]], den norske vasallkongen i Viken. Etter å ha nedkjempet Tryggve Olavsson ved Sotenäs i [[Båhuslen]] og sikret Viken, dro de videre til Nord-Agder.

I nord hadde Håkon Adalsteinsfostre forsonet seg med trønderne over spørsmålet om blot. Han fikk da [[Sigurd Ladejarl]] til å hjelpe seg til få trønderhøvdingene med seg i forsvaret av landet. Også nordfra kom hålogalendingene slik at en stor hær kunne samles. Ifølge [[Snorre Sturlason]] varte krigen trolige et helt år, men det er usikkert. Etter at Eiriksønnene hadde nådd [[Stad]] dro de videre til [[Karmøy]] for å møte kong Håkons hærmenn.