Redigerer Slaget på Bergens våg (avsnitt)

== Forhistorie  ==
=== Tidligere krigsforløp ===
''(Merk: I denne artikkelen oppgis datoene etter gregoriansk kalender. Den julianske kalenderen som på den tiden fortsatt ble brukt i England og Danmark/Norge lå ti dager etter.)''

Mot slutten av den [[første anglo-nederlandske krig]] i 1654 var det gått tilbake med kong [[Karl II av England]]. Han trengte kapital for å kunne finansiere en regjering som var uavhengig av Parlamentet, og det håpet han å skaffe ved å ta bytte i en ny krig mot [[De forente Nederlandene]]. [[Royal African Company]], som ønsket å skade sine nederlandske konkurrenter, støttet ham i dette. Våren 1665 kom det til åpne krigshandlinger.

I den første sjøstriden, [[slaget ved Lowestoft]] (13. juni 1665), var de nederlandske stridskreftene underlegne og ble tvunget til å trekke seg tilbake til sine havner. Dermed fikk den engelske flåten kontrollen over de viktigste handelsrutene i [[Nordsjøen]] og [[Den engelske kanal]]. Under [[Edward Montagu|jarlen av Sandwich']] kommando ankret engelskmennene opp på [[Doggerbank]] for å avvente [[konvoi]]en fra de nederlandske koloniene.<ref name=Boxer/>

27. juli 1665 kalte jarlen sammen til krigsråd på grunn av nyheter om at en nederlandsk flåte under ledelse av [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter|Michiel de Ruyter]] på vei fra herjingstokt i de engelske koloniene i Amerika hadde gått rundt [[Skottland]] for å forsøke å nå de nederlandske havnene nordfra. De fleste offiserene støttet ideen om å ta korteste vei til norskekysten i håp om å ta de Ruyter der. Men de mislyktes, og de Ruyter nådde [[Delfzijl]] 6. august.<ref name=Hainsworth/> Den engelske flåten lette forgjeves etter de nederlandske skipene og begynte etterhvert å få problemer med forsyningene. Da man fra nøytrale skip hadde fått vite at en stor og rikt lastet nederlandsk konvoi befant seg i Bergen havn, besluttet man i et nytt krigsråd 9. august å angripe disse skipene, og 22 krigsskip og 2 brannskip  ble sendt mot Bergen under ledelse av [[kontreadmiral]] Teddiman.<ref name=JamesJones/>

=== Det ostindiske kompanis handelskonvoi ===

[[Fil:PieterdeBitter.jpg|thumb|left|upright|Den nederlandske kommandøren [[Pieter de Bitter]].<br /><small>Stikk av J. W. Bloem.</small>]]
Det ostindiske kompani sendte en konvoi til Europa to ganger om året. Da en ny krig var under oppseiling, gav man kommandoen til den erfarne og kamptrente [[flaggkommandør]] [[Pieter de Bitter]] (ca. 1620–66). Han fikk dermed ansvar for den mest verdifulle lasten kompaniet hadde sendt fram til da – lasten var så stor fordi man ikke visste hvor lenge en kommende krig ville kunne hindre nye leveranser. 

Bitters flåte forlot [[Malayarkipelet|det indonesiske arkipel]] [[første juledag|1. juledag]] [[1664]] med ordre om å unngå kontakt med engelske styrker. Da nyhetene nådde ham om at krigen var brutt ut og at engelskmennene hadde seiret ved Lowestoft, antok Bitter at det ikke var mulig å gå gjennom Den engelske kanal, og bestemte seg for å gå rundt Skottland for å nå nederlandske havner fra Nordsjøen. 29. juni 1665 kom flåten ut for en storm som førte til at skipene kom fra hverandre, men de fleste ble senere samlet i Bergen. Her mottok Bitter ordre fra Nederland om å vente i den nøytrale havnen til en støttekonvoi kunne sendes.<ref name=MichaelBreet/>
 
Den nederlandske handelsflåten som lå i Bergen havn bestod av rundt seksti skip. Ti av disse var skip fra [[Det nederlandske ostindiske kompani]], og var fylt med luksusvarer. Totalt hadde lasten en verdi på europeiske markeder på rundt 11 millioner [[gylden]], eller tre millioner danske [[riksdaler]], mer enn den totale årlige inntekten til den danske kronen. Nederlenderne hadde betalt tilsvarende 36 tonn [[gull]], eller {{Formatnum:3648490}} gylden for lasten.

Ikke hele flåten til Det nederlandske ostindiske kompani lå i Bergen. «Muskaatboom» (innkjøpsverdi på varene ombord: 293&nbsp;688 gylden) forsvant i en storm nær [[Madagaskar]] og «Niewenhoven» (innkjøpsverdi på varene ombord: 77&nbsp;251 gylden) og «Ooievaar» hadde søkt havn i [[Trondheim]]. Bortsett fra «Diemermeer» og «Amstelland» var alle skipene tungt bevæpnet, mange var spesialbygde skip med kombinert funksjon både som handelsskip og krigsskip.
{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Skip som ankom Bergen 29. juli <!-- en:wp skriver de 19. July juliansk -->
* «Kogge» (innkjøpsverdi på varene ombord: 67 972 gylden)
* «Diemermee» (innkjøpsverdi på varene ombord: 272 087 gylden) 
* «Jonge Prins» (innkjøpsverdi på varene ombord: 438 407 gylden)
;Skip som ankom Bergen 8. august <!-- en:wp skriver 29. July, rimeligvis også juliansk -->
* «Walcheren» (innkjøpsverdi på varene ombord: 346 964 gylden) 
* «Phoenix» (innkjøpsverdi på varene ombord: 297 326 gylden)
* «Slot Hooningen» (innkjøpsverdi på varene ombord: 386 122 gylden)
* «Brederode» (innkjøpsverdi på varene ombord: 296 733 gylden)
* «Rijzende Zon» (innkjøpsverdi på varene ombord: 288 400 gylden)
* «Wapen van Hoorn» (innkjøpsverdi på varene ombord: 300 464 gylden)
* «Amstelland» (innkjøpsverdi på varene ombord: 282 785 gylden). 

;Skipene var fylt med luksusvarer innkjøpt i Asia. Dette var blant annet:
* Fire millioner [[Jin (mål)|jin]] med [[pepper]] 
* 440 000 [[skålpund|pund]] med [[kryddernellik]]
* 314 000 pund med [[muskat]]
* 121 600 pund med muskatblomster<!--- Engelsk:Mace--->
* Rundt en halv million pund [[kanel]]
* 18 000 pund [[ibenholt]]
* 8 690 jin med [[silke]]
* Rundt 200 000 andre stoffstykker
* 22 000 pund med [[indigo]]
* 18 151 [[perle]]r 
* 2 933 [[rubin]]er
* 3 084 [[diamant]]er
* 16 580 ulike ting av [[porselen]]<br /> 
|}

Man har i dag [[dagbok]]en til den nederlandske legen Wouter Schouten som beskriver hvordan det var å være mannskap i den nederlandske flåten. Han beskriver også hvordan folk i Bergen tok i mot de nederlandske sjømennene: «...dar i Bjørgvin vurdo me fagnade med ein Godvilje, Undring og Glede, som var yver all Maate. Menn og Kvende, Rike og Faatøke, Store og Smaa bad oss velkomne etter dan langa Ferdi, og vore Skip vurdo stendugt vitjade af Menn og Konor og Born, nyfikne etter aa sjaa seg um og høyra um alle dei Undr og Bisn i dei framande og fjerre Londi. Mange af dei beste Borgarar budo oss til Gest...»<ref name=WouterSchouten/>

=== Diplomatiske forpostfektninger ===
[[Fil:Frederik 3 by window.jpg|thumb|left|Kong Fredrik III. av Danmark.<br /><small>Ukjent maler.</small>]]
En forutsetning for et engelsk angrep på nederlandske skip i en nøytral dansk-kontrollert havn var samarbeid med, eller i det minste stilltiende godkjenning av, kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]]. Riktignok var han bundet av flere avtaler med Det Nederlandske Forbund, men forholdet mellom de to statene var ikke uten friksjon. Det nederlandske monopolet på handelen med Ostindia og Afrika hindret utviklingen av den danske handelen, dessuten var forholdet anstrengt etter at Nederland ikke gav Danmark den forventede støtten under [[Karl Gustav-krigene|den andre nordiske krig]]. 

Etter [[slaget ved Lowestoft]] gjorde Fredrik III tilnærminger til England. Han gikk ut fra at dersom England hadde sjøherredømmet, ville mange nederlandske handelsskip søke tilflukt i danske havner, og kongen lekte med tanken om å konfiskere den rike lasten for å bli i stand til å sanere den danske statsgjelden. 

14. juni foreslo den engelske utsendingen, Sir Gilbert Talbot, å sette inn engelske skip og dele byttet. Da kongen ikke direkte avviste forslaget, informerte Talbot sin regjering om at danskene var samarbeidsvillige. Den engelske overbefalshaveren, [[Jakob II av England|Hertugen av York]], sendte omgående informasjon og autorisasjon til jarlen av Sandwich. Dette skjedde før krigsrådet 27. juli, og dannet grunnlaget for den etterfølgende engelske operasjonen i norske farvann.<ref name=FourDaysBattle1/> Faktum var at kong Fredrik ikke våget et brudd med Nederland. Han gikk ut fra at han kunne beholde sin status som nøytral og likevel få tak i sin del av det nederlandske byttet som motytelse for å holde seg i ro. Kongen sendte ordre til øverstkommanderende i Norge, general [[Claus von Ahlefeldt]] på Bergenhus, om at han skulle protestere på det engelske angrepet, men ikke foreta seg noe ut over det.<ref name=JamesJones163/> 

Både den engelske og danske kongen håpet å få tak i byttet uten at pengene havnet i statskassen, men i deres personlige formue. Kong Karl hadde gitt Lord Sandwich beskjed om å ordne dette. Edward Montagu, Lord Sandwich sendte en slektning med samme navn, Edward Montagu Sandwich, sammen med Teddiman for å se til at alt gikk etter planen. Teddiman hadde fått ordre om å handle så raskt og slagkraftig som mulig, for å hindre innblanding fra den britiske hovedflåten, noe som ville gjøre hemmelighold av hvor pengene ble av vanskelig.

=== Manglende ordre ===
[[Fil:BattleVagen1.jpg|thumb|[[Willem van de Velde (den eldre)|Willem van de Velde]] den eldre fikk tegnet en rekke troverdige skisser fra slaget på [[Vågen (Bergen)|Vågen]].]]
Bergen hadde på denne tiden to festninger ved [[Vågen (Bergen)|Vågen]]: [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]]. Representanter fra begge flåtene snakket med den norske festningskommandanten [[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar von Cicignon]] og kommandanten for de norske styrkene [[Claus von Ahlefeldt]], som foreløpig bestemte seg for å holde seg utenfor konflikten. Han hadde hørt rykter om den hemmelige avtalen mellom den engelske kongen [[Karl II av England|Karl II]] og kong [[Frederik III av Danmark og Norge]], men ingen ordre hadde kommet. 

Standardavtalen var at en styrke på fem krigsskip fra hvilken som helst nasjon kunne komme inn i havnen. Von Ahlefeldt indikerte at han ikke ville tillate noe annet. Kongens ordre til von Ahlefeldt om at han ikke skulle foreta seg annet enn å protestere på det engelske angrepet, kom ikke fram til Bergen i tide, og engelskmennenes beskjed til Teddiman om å utsette angrepet til von Ahlefeldt hadde fått sin ordre ble snappet opp av nederlenderne. Teddiman regnet med at avtalen var på gang.