Redigerer Slaget om Moskva (avsnitt)

== Bakgrunn ==

[[Fil:Eastern Front 1941-06 to 1941-12.png|miniatyr|Utviklingen på østfronten, juni til desember 1941]]

Den 22. juni 1941 invaderte tyske, [[ungarn|ungarske]] og [[romania|rumenske]] tropper Sovjetunionen, det sovjetiske flyvåpenet ble nøytralisert, og de angripende styrkene trengte hurtig dypt inn på sovjetisk territorium. Med raske knipetangsmanøvre av Wehrmachts panserstyrker ble hele sovjetiske arméer omringet og tilintetgjort.<ref>Beevor 2002, s. 28, 31–32</ref> Den tyske [[armégruppe nord]] trengte frem mot Leningrad, [[armégruppe syd]] mot [[Ukraina]], mens [[armégruppe sentrum]] rykket frem mot Moskva. Det sovjetiske forsvaret ble overkjørt og hadde enorme tap. 

I juli 1941 klarte armégruppe sentrum å omringe og tilintetgjøre flere sovjetiske arméer nær [[Minsk]]. Det skapte et stort hull i de sovjetiske linjene som [[Den røde armé]] ikke klarte å fylle. Den [[vestfronten (Sovjet)|sovjetiske vestfronten]] var paralysert, og de fremrykkende tyske styrkene satte over den strategiske elven [[Dnepr]] med små tap. 

16. juli erobret de tyske styrkene Smolensk<ref>Zetterling 2011, s. 260</ref>. Byen var et viktig støttepunkt på veien mot Moskva. Den var tradisjonelt sett som «nøkkelen til Moskva», da den kontrollerte broer over elvene Dvina, Dnepr samt flere andre; kontroll over disse broene gjorde videre fremrykking lettere. Kampen om Smolensk var imidlertid intens, det tok to måneder for Wehrmacht å nedkjempe sovjetstyrkene, og armégruppe sentrum måtte sette inn nesten halvparten av sine strategiske reserver (10 av 24 [[divisjon (forband)|divisjoner]]).

[[Fil:Schlamm1941.jpg|miniatyr|Høstregnet omdannet veiene til gjørmehull. Foto av tyske soldater underveis i Sovjet høsten 1941. {{byline|Max Merbald}}]]

På de to andre frontavsnittene gikk det også tregere. Armégruppe nord ble stoppet av forsvarslinjen ved Luga i en måned før de klarte å trenge gjennom, mens armégruppe syd, med store kontingenter av dårlig trente rumenske og ungarske tropper, møtte flere sterke motangrep som sinket eller stoppet fremrykkingen. Wehrmacht sto overfor et dilemma: Armégruppe sentrum var fremdeles sterk nok til å nå Moskva, men man fryktet det ville gjøre styrken sårbar for flankeangrep. Ifølge [[Adolf Hitler|Hitler]] trengte Tyskland maten og mineralressursene i Ukraina, det ble derfor bestemt at Donbass-regionen skulle sikres før den videre offensiven mot Moskva. 

[[Heinz Guderian]]s panserarmé dreide derfor sørover og støttet armégruppe syd i kampen om [[Kiev]],  som falt den 19. september; flere sovjetiske armeer ble omringet og nedkjempet. Den sovjetiske generalen [[Georgij Zjukov]] hadde anbefalt retrett og mistet grunnet dette sin stilling som sjef for generalstaben; hans forvarsel om en tysk knipetangsmanøver viste seg imidlertid å være korrekt. På tross av at aksemaktene vant en stor seier ved Kiev, så ble tidsskjemaet for invasjonen ytterligere forsinket. Guderian skrev senere: «Kiev var sannelig en briljant taktisk suksess, men spørsmålet om det hadde noen strategisk betydning er fremdeles åpent. Alt avhenger nå av vår evne til å oppnå de forventede resultatene før vinteren og før høstregnet.» Hitler var fremdeles sikker på at Wehrmacht kunne avslutte krigen før vinteren ved å ta Moskva, og den 2. oktober 1941 iverksatte armégruppe sentrum under [[Fedor von Bock]] den endelige offensiven mot Moskva, med kodenavnet operasjon Tyfon.