Redigerer Slaget om Monte Cassino (avsnitt)

== Strategisk bakgrunn ==
[[Operasjon Avalanche|De alliertes invasjon av Italia i september 1943]] ble etterfulgt av en fremrykning nordover på to fronter, langs de to kystene på hver side av den sentrale fjellkjeden [[Appenninene]] som er «ryggraden» i Italia. På den vestre fronten rykket [[den amerikanske 5. armé]], kommandert av general [[Mark Clark]], fra hovedbasen i [[Napoli]] opp langs den italienske «støvel». Dette tok lang tid på grunn av det vanskelige terrenget, vått vær og dyktig, tyske forsvar. Tyskerne kjempet fra en serie av forberedte posisjoner, laget slik at de skulle påføre den allierte framrykkingen maksimal forsinkelse og siden kunne trekke seg tilbake for å kjøpe tid til ferdigstillelsen av forsvarsposisjonene i [[Gustavlinjen]] rundt 10 mil sør for Roma. Den opprinnelige tanken om at Roma skulle falle innen oktober 1943, viste seg som alt for optimistisk.

Øst for Gustavlinjen hadde [[Åttende armé (Storbritannia)|den britiske åttende armé]] brutt gjennom langs [[Adriaterhavet]] og [[Slaget om Ortona|Ortona]], men fremrykningen var blitt forsinketav vinterens snøstormer. I slutten av desember, var det umulig å rykke frem i det vanskelige terrenget, og uten luftstøtte fra nærliggende baser. Dette gjorde det umulig å bruke den opprinnelige ruten mot Roma fra øst langs riksvei 5, og Roma kunne bare nås på vestsiden via [[Napoli]] langs motorvei 6 og 7. Motorvei 7 (den gamle romerske [[Via Appia]]) gikk langs vestkysten, men sør for Roma og inn i Pontinemyrene, som tyskerne hadde satt under vann. Motorvei 6 gikk gjennom [[Liri]] dalen. Åsen bak byen [[Cassino]] dominerte den sørlige inngangen til denne dalen. Ypperlige observasjoner fra høydene på flere åser gjorde at de tyske forsvarerne kunne oppdage de alliertes bevegelser, forebygge all form for opptrapping nordfra, og skyte direkte på de alliertes tropper med [[artilleri]]. Den rasktflytende elven [[Rapido]] rant gjennom de alliertes linje som begynner ved de sentrale [[Appenninene]], rant gjennom Cassino og forbi inngangen til Liridalen (hvor Lirielven ble en del av Rapidoelven), dets navn ble endret til [[Garigliano]]elven (ofte referert til som «Gari» av de allierte) hvor elven fortsatte ut i havet. Med dets tungt styrkede fjellforsvar, var det vanskelig å krysse elven (ikke bare var elven fortflytende, men tyskerne hadde midlertidig omdirigert Rapidoelven ved hodet på dalen så den nederste delen av dalen ble oversvømt, for å gjøre det vanskeligere for angriperne). Cassino dannet en viktig del av Gustavlinjen, med den mest formidable linjen av de defensive posisjoner.

På grunn av den historiske betydningen av Benediktinerklosteret, beordret øverstkommanderende i Italia, [[generalfeltmarskalk]] [[Albert Kesselring]], i desember 1943 at de tyske troppene ikke skulle inkludere selve klosteret i de tyske defensive posisjonene, og han informerte de allierte om dette. Kontroversen eksisterte ettersom ordren hadde et lite omfang, så hvorvidt ordrene ble fulgt var heller usikkert.

Noen av de alliertes luftfartøy rapporterte oppklarende rapporter om at de hadde sett tyske tropper inni klosteret. Klosteret var en ypperlig observasjonspost for de fjellene og dalene rundt, og var i utgangspunktet en naturlig plass for tyske observatører som skulle gi beskjeder om de alliertes bevegelser til artilleriet. Det som er sikkert er at med en gang klosteret var ødelagt, okkuperte tyskerne det, og brukte bygningsmateriale fra klosteret til å bygge defensive posisjoner. Men til slutt, de militære argumentene som ledet til klosterets ødeleggelse, hvilte mer på den potensielle faren (ekte eller innbilt) enn det faktiske faktum om at det var okkupert.