Redigerer Slaget om Malmö (avsnitt)

==Bakgrunn==
Skåne hadde i lang tid vært dansk territorium, og området ble beskrevet som landets viktigste landsdel. Ved [[freden i Roskilde]] i 1658 ble imidlertid Danmark tvunget til å avstå Skåne til Sverige. Danmark forsøkte under [[den skånske krig]] (1675–79) og ved en invasjon 1709–1710 under [[den store nordiske krig]] å gjenerobre Skåne, men de lyktes ikke. Det begynte med at [[Christian V]] erklærte krig mot Sverige i 1675 for å gjenvinne de gamle danske landområdene som Frederik 3. hadde mistet ved Roskildefreden i 1658. Angrepet på Skåne ble innledet våren 1676. Danskekongen deltok selv i flere slag. Etter seks ukers felttog var Helsingborg, Landskrona og Kristianstad på danske hender. Bare Malmøhus klarte å motstå beleiringen. Svenskene trakk seg deretter tilbake til Småland for å få forsterkninger.

[[Fil:Malmoe-1574.jpg|left|miniatyr|Malmø fra 1574. Kastellet til venstre, [[Sankt Petri kirke, Malmø|Sankt Petri kirken]] inne i byen og vollgraven foran murene (etter Braunius)]]Malmø var den viktigste byen i Skåne. Den var omgitt av en festning og var et av de få stedene i Skåne som ikke var kommet i danskenes hender. Svenskene brukte byen som base for ulike militære operasjoner i området. Skulle kong [[Christian V]] vinne krigen, måtte han også erobre Malmø.

Etter [[slaget ved Lund]] i desember 1676 kunne svenskekongen [[Karl XI]] forsyne sine medtatte styrker med mat fra [[Malmö]]. Her var det generalguvernør Fabian von Fersen som hadde kommandoen<ref>Claes-Göran Isacson: Skånska kriget (1675-1679), side 68</ref>. De svenske styrkene tok [[Helsingborg]] og herjet ved nyttår rundt [[Landskrona]] i en maktdemonstrasjon for å vise at Christian V var slått på landsbygda.

[[Fil:FabianvonFersen.jpg|miniatyr|Fabian von Fersen (1626-1677)]]Deretter rykket Karl XI mot [[Kristianstad]] i østre Skåne i januar 1677 for å ta denne viktige byen. Men da han fikk vite at danskene hadde forsterket garnisonen der, bestemte han seg for å overvintre i [[Væ|Vä]] sørvest for Kristianstad. I mellomtiden beordret kongen Gyllenstierna, Ulfeld og De la Gardie om å angripe [[snapphane]]ne som var blitt en plage. Dette førte til [[beleiringen av Kristianopel]] og [[beleiringen av Karlshamn]].

Da våren nærmet seg hadde danskene med 1700 mann forsøkt å gjenerobre Helsingborg 22. mars 1677, men uten å lykkes. Samme dag brøt Karl XI opp med sin hær fra vinterkvarteret i Vä. Karl XI ville fortsatt ta Kristianstad, men ville også flytte sin hær mot Nääs (nå [[Trollenäs]]), for derfra kunne han holde Kristianstad under oppsikt. Den 16. mai var danskene klare til et nytt felttog med sårt tiltrengte forsterkninger etter Lund-slaget.