Redigerer Slaget om Kalmar (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Med feidebrevets ankomst i [[Örebro]] hvor den svenske konge [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] oppholdte seg, begynte de første svenske krigsforberedelser etter 4. april 1611. Med mesteparten av de svenske styrker i [[Finland]] og [[Estland]] under de pågående kriger mot [[Russland]] og [[Polen]] som skyldes et feilaktig inntrykk hos Karl IX om [[Danmark-Norge]]s manglende evne for et krigsutbrudd, ble krigsforberedelsene langsomt og utilstrekkelig. etter hvert som de svenske rapporter om de danske styrkeutplasseringer strømmet inn, ment svenskene å ha identifisert danskenes hensikter om et [[felttog]] inn i Sverige. Svenskene sluttet seg til at fremstøtet fra vest over [[Älvsborg]] vil være det farligste, det var gått fra at danskene vil rettet deres oppmerksomhet mot stridens kjerne, den nye byen [[Göteborg]]. Tross advarsler om at danskene vil angripe [[Kalmar]], fortsatte Karl IX styrkeoppbyggingen ved [[Jönköping]] for å kommet det danske fremstøtet fra vest i møte.

[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] startet [[beleiringen av Kalmar (1611)|beleiringen av Kalmar]] ved 3. mai med en sterk styrke på 5700 mann, da hadde Karl IX brutt opp fra [[Örebro]] med en marsjgruppe mot Jönköping over veien øst om [[Vättern]] mens hans sønn [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]] med 2600 mann rykte på veien vest om Vättern over byene [[Skara]] og [[Falköping]]. Formålet med framrykningen til Jonköping var å avvente et angrep fra vest slik at kronprinsen skulle voktet på deres høyre flanke mot vest mens kongen med hovedstyrken tok seg fram til Jonköping beskyttet av sjøen Vättern. Det kostet dem verdifull tid, først ved ankomsten i Jonköping 18. mai måtte Karl IX konstaterte at Kalmar var under større fare enn Göteborg. Han måtte ventet på hertug Johan av Östergötland som var ved å samle troppene i [[Östergötland]] fram til 23. mai. Gustav Adolf kunne ikke når fram til Jonköping i tid så han måtte fulgte etter sin far fram til [[Högsby]]. Der kunne Karl IX mønstret de fleste tropper som var samlet på et sted ved 28. mai 1611. Hvor mange hadde sluttet seg til kongen er omstridt, det er sagt å være mellom 21 000 og 6000 mann.

Nyheten om Kalmar bys fall 27. mai forvansket Karl IXs planer om unnsetting av forsvarerne for det ment at danskene hadde tatt byen med dens forsvarsverker under deres kontroll. Samlingen av troppene i Högsby avslørte mange ulemper, det var dårlig med logistikk for en lite øvet hær som måtte trenes. Framrykningen over Långemåla, Ålem og [[Ryssby socken (Kalmar)|Ryssby]] ble langsom, kanskje som et resultat av de dårlige forberedelser i våren i en uventet krig. Med bare seks tusen pålitelige mann innså Karl IX at han måtte få nye forsterkninger. Han hadde beordret [[Jesper Mattsson Kruus]] som feltherre for västergöterhæren på 2100 mann tidlig i mai om å ikke sluttet seg til hovedstyrken i troen på at man måtte bundet ned det danske fremstøtet. Nå måtte han i flere uker framover vente på forsterkninger over [[Växjö]] fra Kruus som måtte forsterket hans egne korps.

Det tok sin tid å samle alle styrker. Dessuten vil kongen ha den svenske flåten i Kalmarsund så han sendte mange brev til [[Stockholm]] med befalinger og påminnelser i mai og juni. Skjærgårdsflåten spredt langs den østlige svenskekysten ble samlet med en fart i [[Nyköping]] og [[Västervik]] for ferd ned i Kalmarsund.

3. juni 1611 kom en dansk rytterpatrulje utsendt for å undersøke rykter om svensker ved [[Ålem]], over en rytteravdeling på førti ryttere cirka 25 kilometer nord for Kalmar ikke langt fra Ålem. Danskene måtte vende om for å varsle om den svenske nærheten, dagen etterpå rykte 400 ryttere ut på rekognosering langs kysten mot Kalmarsund. De fant ikke svenske rytterpatruljer eller avdelinger, men kort etterpå fikk danskene melding fra Peder Nielsen som ledet den danske eskadren av galeier og jagter. Nielsen hadde tatt en båt som hadde forsøkt å ta seg til slottet med et brev fra Karl IX. Brevet underrettet at han hadde kommet til Ålem og ventet på å være i Ryssby snart etterpå.

8. juni 1611 nådde svenskene Ryssby en dagsmarsj fra Kalmar der han fikk reist en leir med sterke befestninger som skremt bort en dansk rytterstyrke som hadde kommet dit i ly av mørket. De første kamper mellom danskene og svenskene var ved Kläckeberga og Ladegaard nord for Kalmar 12. juni.