Redigerer Slaget om Berlin (avsnitt)

== Opptakten ==
[[12. januar]] [[1945]] innledet [[Den røde armé]] en stor offensiv vestover over hele [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] mellom [[Østersjøen]] og [[Karpatene]], som gjorde at de sovjetiske styrkene under [[Wisła-Oder-offensiven]] nådde elvene [[Oder]] (bare 70&nbsp;km fra [[Berlin]]) og [[Neisse]] i [[Vest-Preussen]], bortsett fra deler av [[Østersjøen|Østersjøkysten]], hvor tyske styrker (i hovedsak III. SS-Panzer Korps under ledelse av [[Obergruppenführer]] [[Felix Steiner]]) fremdeles holdt et brohode øst for Oder og [[Stettin]]. Den 31. januar 1945 lyktes det også de sovjetrussiske styrkene overraskende å krysse elven Oder på isen og danne et brohode ved byen Kienitz på vestbredden av elven. I månedene som fulgte, ble dette brohodet stadig utvidet, til det til slutt strakte seg fra byen Lebus i sør til nord for Kienitz. I utstrekning ca. halvparten av landskapet Oderbruch bare avbrutt av tyske styrker som inntil natten 28.–29. mars 1945 holdt den i dag polske byen [[Küstrin]], rett øst for Berlin.

Midt i april 1945 fulgte østfronten stort sett den senere så berømte [[Oder-Neisse-linjen]], mens tyskerne fortsatt holdt [[Breslau]] bak de sovjetiske linjene. På andre frontavsnitt inntok Den røde armé [[Ungarn]]s hovedstad [[Budapest]] i sør (13. februar), for så å rykke vestover og innta [[Bratislava]] (6. april) og [[Wien]] (13. april). Allerede høsten 1944 hadde de tatt hele [[Baltikum]] unntatt et tysk brohode i [[Kurland]] hvor [[Armégruppe Kurland]] ble stående resten av krigen. Den tyske garnisonen i den [[Øst-Preussen|østprøyssiske]] hovedstaden [[Königsberg]] holdt ut helt til 9. april. Utover i februar og mars 1945 inntok de sovjetiske styrkene også kystområdet langs Østersjøen vestover til [[Stettin]]. 

[[Fil:Sovjetrussisk minnesmerke i Kienitz.jpg|thumb|210px|Det sovjetrussiske minnesmerke i byen Kienitz som minnes overgangen over Oder 31. januar 1945, foretatt av 2. Gardepanserarmé og 5. Sjokkarmé. {{Byline|Paal Sørensen 2009}}]]