Redigerer Slaget i Westtief (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Etter nederlaget under [[Slaget ved Helsingborg]] i mars [[1710]] ønsket dansk-nordmennene under deres konge [[Frederik IV]] å tilfredsstille seg med det neste beste, en nøytralisering av de svenske besittelsene i Tyskland inkludert [[Svenske Pommern]], som fremdeles ved sin eksistens utgjorde en trussel mot [[Danmark]] fra sørøst. Da et fredsfremstøt om nøytralitet i Nord-Tyskland i mai 1710 var blitt avslått av svenskene under [[Karl XII]] fikk danskene fri vei for deres planer sammen med deres allierte [[Sachsen]] og [[Russland]]. Men fordi en pestepidemi herjet i den første halvdel av året [[1711]], var det ikke mulig å kunne få lansert et felles angrep før i august 1711, og dette med svekkede krefter. En gradvis erobring av de svenske provinsene ble så startet.

I mars 1712 var den viktige byen [[Stralsund]], selve garantien for den svenske besittelse av de nordtyske kystprovinsene, innenfor rekkevidden for de allierte hærer, men fordi man  i forveien hadde undervurdert de svenske anstrengelsene for å holde de oversjøiske forbindelser over Østersjøen ved like, kom det fram et behov for å forsegle innløpet til Stralsund fra øst over sjøen Greifswalder Bodden. Dessuten hadde tidligere erfaringer vist at kontakt mellom Rügen - som hadde flere utmerkede havner og avstigningssteder som ikke kunne ikke bli blokkert - og byen Stralsund måtte bli brutt for å kunne fullføre dette formålet: å erobre Stralsund (se [[Slaget ved Stresow]]). Det grunne farvannet måtte derfor under dansk-norsk herredømme.

Frederik IV beordert så den dansk-norske orlogsflåte om å stille en østersjøeskadre for denne oppgaven, og han ble presentert en detaljert plan av den kyndige scoutbynacht [[Christen Thomesen Sehested]] som allerede var viseadmiral (om enn ennå ikke i den korrekte graden). Planen gikk ut på å blokkere de to innløpene fra den østlige del av [[Østersjøen]], Westtief nordvestover mot Rügen og Osttief sørøstover mellom øyen Ruden og [[Usedom]]s nordspiss. Deretter skulle begge innløp forseres med grunngående [[krigsskip]] for å kunne ta kontroll over disse og dominere sjøen, som er så grunn at det var få seilingsruter å bruke. Mens Sehested skulle ta fatt på sin oppgave, skulle en eskadre under viseadmiral Barfoed krysse mellom Rügen, [[Ystad]] og [[Møn]] for å forhindre flere transportsflåter og deres eskorter  å nå fram.

Den 17. juli 1712 kunne Sehested eskortert av viseadmiral Niels (Nicolaus) Larsen (Lauritsen) Barfoed (Barfoed) (1650-1730)[https://runeberg.org/dbl/1/0547.html] fra Køge bukt med en sterk eskadre på ett orlogsskip, tre lette fregatter, to armerte [[galiot]]er og flere prammer.