Redigerer Slaget i Oslo 1240 (avsnitt)

== Bakgrunn==
Hertug [[Skule Bårdsson]] lot seg hylle til enekonge<ref>(«einekonge» på nynorsk) [[Narve Bjørgo]]: [http://nbl.snl.no/Skule_B%C3%A5rdsson Skule Bårdsson]</ref> på [[Øretinget]], den [[6. november]] [[1239]], samtidig som [[geistlighet]]en var imot ham. Skule Bårdsson har blitt beskrevet som «opprørskonge».<ref name=nbl>[[Narve Bjørgo]]: [http://nbl.snl.no/Skule_B%C3%A5rdsson Skule Bårdsson], [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

«Det er tydelig at Skule, særlig i 1230-åra, ble utmanøvrert av den ambisiøse regjeringskretsen rundt kongen, og at han hadde problemer med å finne realistiske motstrategier i slike situasjoner og i denne atmosfæren», ifølge [[Narve Bjørgo|N. Bjørgo]].<ref name=nbl /> [[birkebeinerne|Birkebeiner]]høvdingene hadde blitt hans fiender. Han var Norges mektigste mann utenom kongene, og «han skulle ha 1/3 av riket» ... men fikk ikke stadfestet sitt krav på [[skattland]]ene»<ref name=snl>[[Per G. Norseng|Per Norseng]]: [http://www.snl.no/Skule_B%C3%A5rdsson Skule Bårdsson], [[Store norske leksikon]]</ref>, ifølge [[Per G. Norseng|P. Norseng]].  I 1237 fikk han tittelen «hertug», men det er «sannsynlig at han nå måtte gi fra seg styringsmakt i hertugdømmet»<ref name=snl />, ifølge Norseng. «Han hadde no ein tredel av [[Syssel|syslene]] over heile landet, ei ordning som synest å ha vart resten av hans hertugtid», er synspunktet til Bjørgo.<ref name=nbl />

Skules opprør hadde som hensikt at han skulle overta som konge. Strategien hans var først å erobre landsdelene ved å utrenske kongsmennene ([[sysselmann|sysselmenn]] og [[hird]]menn) og utvide egne militære og økonomiske ressurser, eller hindre kongen de samme ressurser i striden som skulle komme. (Mobilisering om vinteren ville ha sine utfordringer.) Så skulle kongens styrker slås ut i de ulike landsdelene, en for en. Deretter skulle det politiske nettverket utvides ved å lokke til seg stormenn og andre personer og grupper som kunne støtte opprøret mot kongen.

Våren 1240, etter [[slaget ved Låke]] og erobringen av [[Valdisholm borg]] nord for Borg ([[Sarpsborg]]) i begynnelsen av april, hadde Skule erobret Østlandet. Kongen seilte til Østlandet med sine styrker, som sannsynligvis hadde mellom ti og førti skip. [[Leidang]]en på Vestlandet i vintertid var kanskje forhindret fra å delta på sjøtoget østover, og etter flere ukers sjøtog i februar 1240. Men Knut jarl, som hadde opplevd nederlagstemning, på kongens ordre samlet til seg alle gjenværende styrker og ventet på kongens ankomst. Ved [[Jersøy]] ble de to hærstyrkene samlet 19. april 1240 og derfra fortsatte kongens flåte oppover Oslofjorden.

Den 20. april rodde skipene inn til Nesodden. Kongen håpet på å foreta et overraskelsesangrep mot Oslo uansett om vårbelgene befant seg der eller ikke. Hæren skulle dra fra [[Hovedøya]] og angripe Oslo fra tre kanter: ved broen over [[Akerselva]] ved [[Nedre Foss]], ved bryggene og ved [[Ekebergskråninga]] der kongen selv skulle gå i land med sin antatt sterkeste styrke for å innta byen fra sør.

Planen for det nordlige fremstøtet ble ikke realisert på grunn av tåken som kom mens Knut jarl ventet ved Hovedøya. Kongen hadde etter råd bestemt seg for å landsette sine styrker først på [[Trælaborg]] under Ekeberg, utenfor synsvidde fra byen. Knut jarl skulle gå til angrep på bryggene når kongen med hans styrker hadde tatt seg til [[Ekebergsletta|Ekebergplatået]] og nedover mot Alnaelven via Korsbrekka.

Tidlig om morgenen 21. april 1240 slo [[hærklokke]]n i [[Nikolaikirken i Oslo|Nikolaskirketårnet]] alarm fordi angrepet hadde blitt oppdaget av vakter. Skule som oppholdt seg i kongsgården, tok seg opp [[Vestre strete]] for å delta i et [[krigsråd]] som ble holdt i [[Hallvardskatedralen|Hallvardskirkegården]]. Skule ville ut av byen opp til [[Galgeberg (strøk)|Martestokker]] for å samle sine styrker, og for å avvente informasjon om hvilken hær som var på vei mot ham. Noen i Skules råd mente at den ankomne hæren måtte være de østlandske birkebeinerne ledet av Knut jarl, og at det ville være en skam å etterlate utstyr og hester til ham. Følget til Skule dro mot Hallvardskirkegården, og befestet seg der i området.