Redigerer Slaget i Hafrsfjord (avsnitt)

== Kilder ==
=== Haraldskvedet (Hafrsfjordkvadet) ===
Det såkalte [[Haraldskvedet]] vises ofte til som hovedkilde til slaget. [[Skaldekvad|Kvadet]] inneholder noen strofer om slaget der Luva er vinner, og om hofflivet til Harald sønn av Halfdan. 

==== Opphavet til diktet ====
Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av [[Finnur Jonsson]] fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.</ref> Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er ''tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine''.<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.</ref> Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.<ref>Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir:  Haraldskvadets tilblivelse, 2007.</ref>

Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref> 
* [[Fagrskinna]] inneholder strofe 7-11, som blir tilskrevet [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]]. Tjodolv fra Kvine som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] på slutten av [[800-tallet]] og begynnelsen av [[900-tallet]]. 
* [[Snorre Sturlason]] gjenforteller strofe 6-11 i ''[[Heimskringla]]'', som tilskrives [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Torbjørn Hornkløve som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] som var aktiv på slutten 800-tallet.
* Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i ''[[Den yngre Edda]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.

==== Innholdet i diktet ====
Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f</ref> <ref>Fagrskinna, utgitt av [[Johan Schreiner]], 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> <ref>Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1).</ref> <ref>Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12.</ref> <ref>[[Eldbjørg Haug]]: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53.</ref> 

7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og pynt på stavnen.<ref>Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.</ref> <ref>Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.</ref>

8. De var lastet med hærmenn - og hvite skjold - med lanser (eller spyd) fra de britiske øyer (vestrøne) - og franske (velske) sverd - [[Berserk|Berserker]] brølte - der striden raste - ulvhedner (berserker i ulveskinnstrøyer) ulte - og jernene skalv.<ref>Fagrskinna: Laðner varo þæir haullda - oc hvitra skiallda - vigra vestrꝍnna - oc valscra sværða - græniaðu bersærkir - grunr var þæim a sinnum - ænn uðu ulfheðnar - oc isar duðu.</ref> <ref>Heimskringla: Hlaðnir váru þeir hölda - ok hvítra skjalda, - vigra vestrœnna, - ok valskra sverða. - Grenjuðu berserkir, - guðr var á sinnum, - emjuðu úlfhéðnar - ok ísarn glumdu.</ref>

9. De fristet den djerve - som lærte dem å flykte - østmenns hersker - som bor på Utstein - Da strid var i vente - snudde han havhestene - på skjold det hamret - før Haklang falt.<ref>Fagrskinna: Fræistaðu ens framraða -
er þæim flya kændi - allvallz Austmanna - er byr a Utstæini - stoðom nockva bra stillir - er hanum var styriar væne - glommon var a lifðum - aðr en Haklangr felle.</ref> <ref>Heimskringla: Freistuðu hins framráða, - er þeim flýja kendi, - allvalds austmanna - er býr at Útsteini, - stöðum nökkva brá stillir, - er honum var styrjar væni, - hlömmun var á hlífum - áðr Haklangr félli.</ref>

10. Lei da, for Luva - landet å holde - Halsdigre høvding - han tok holmen til skjold - de dro seg under setene - de som var såret - satte baken til værs - stanget hodene i kjølen.<ref>Fagrskinna: Leiddiz þa firir lufo - lanndi at hallda - hilminum halsdigra - holm let ser skilldi - slogoz undir sess þiliur - er sarer varo. - leto upp stiolu stupa - stungu i kiol hofðum.</ref> <ref>Heimskringla: Leiddisk þá fyrir Lúfu - landi at halda - hilmi hinum - álsdigra, - hólm lét sér at skialdi. - Slógusk und sessþiljur, - er sárir váru, - létu upp stjölu stúpa, - stungu í kjöl höfðum.</ref>

11. På baken lot de blinke - steinene regnet over dem - tenksomme Svåvne ([[Odin]]) - skinnende skjoldtak - østkarene rømte østover - og om Jæren de løp -  hjem fra Hafrsfjord - lengtet etter mjøden å drikke.<ref>Fagrskinna: A bake leto blikia - barðer varo griote - Svafnis salnæfrar - sæggir hyggiendi - Ꝍstoz austkylgur - oc um Iaðar liopo - hæim or Hafrsfirði - oc hugðu a miaðar drykkiu.</ref> <ref>Heimskringla: Á baki létu blíkja, - barðir váru grjóti - - Svafnis salnæfrar
seggir hyggjandi. - Œstusk auðkylfur - ok um Jaðar hljópu - heim or Hafrsfirði - ok hugðu á mjöðdrykkju.</ref>

12. Slagplassen (valen) lå der på sanden - vet bare den enøyde ([[Odin]]) - i [[Frigg (gudinne)|Friggs]] favn - Berømmelsen var slik.<ref>Valr lá þar á sandi - vitinn enum eineygja - Friggjar faðmbyggvi; - fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.</ref>

=== Glymsdråpa ===
[[Glymdråpa|Glymsdråpa]] forteller at kong Harald kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seirere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.<ref>Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling</ref> <ref>Heimskringla.no har teksten på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1) og på dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Thorbi%C3%B6rn_Hornklofis_Glyms-Drapa</ref> Hafrsfjord er ikke omtalt. Forfatterne av Heimskringla og Fagrskinna var uenige om kvadet handlet om slaget i Hafrsfjord - se artikkelen om Glymsdråpa.

=== Norske kilder ===
* I den eldste bevarte kongesagaen fra slutten av 1100-tallet, omtalte [[Theodoricus]] ikke  slaget i Hafrsfjord.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018.</ref> Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde. Slaget kan ha vært ukjent for ham, eller han har ikke knyttet det til Harald Hårfagre.
* Kongesagaen [[Ågrip]] fra 1190-tallet, forteller at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.</ref> Slaget i ''Havsvåg'' omtales kort, der motstanderen var kong Skeidar-Brand. Forfatteren gjengir et vers i kvadet som kalles Oddmjor, og som i oversettelse lyder: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet..." Sagaforfatteren har misforstått kvadet da Skeid-branden er et skipsnavn og ikke et kongenavn. Ordet ''Skjoldungen'' viser til en i den danske kongeætten [[Skjoldungene]]. Ordet er ofte oversatt med konge, men det er ikke i samsvar med teksten. Kvadet Oddmjor er ellers ukjent.<ref>Ågrip, ved [[Gustav Indrebø]], [[Norrøne bokverk]], 1973, side 20 og 84.</ref> [[Finnur Jónsson]] daterte Oddmjor til 900-tallet, mens [[Halvdan Koht]] mente det var adskillig yngre.<ref>Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.</ref> <ref>[[Anton Wilhelm Brøgger|A. W. Brøgger]]: Gullalder, [[Viking (tidsskrift)|Viking]] - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.</ref> 
* [[Historia Norvegiæ]] fra en gang mellom 1150 og 1235, forteller om Harald Hårfagre, men ikke om slaget.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.</ref>
* Kongesagaen [[Fagrskinna]] fra om lag 1220, forteller kort om slaget og at motstanderne var kongene Kjåtve Rike og Haklang, men gjengir så strofene 7-11 i Haraldskvedet. Forfatteren mente at Luva og Harald Hårfagre var den samme.<ref>Fagrskinna, utgitt av [[Johan Schreiner]], 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref>

=== Islandske kilder ===
* [[Snorre Sturlason]] regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:<ref> Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century».</ref>
** I Egils saga om [[Egil Skallagrimson]] (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagres erobringer, men ikke noe om slaget i Hafrsfjord.<ref>Egils saga, oversatt av [[Hallvard Lie]], 1970  - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.</ref>
** I den yngre Edda (omring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]].<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref>
** I [[Heimskringla]] (1220-tallet) forteller han detaljert om slaget. Han gjengir til slutt fem vers av Haraldskvedet som han da mente var laget av [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.<ref>Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del - jamfør Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 222.</ref> 
* I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Jyllandskonger eller Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”. </ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
* I [[Landnåmabok]] (etter [[Hauksbók]] fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 84.</ref> Det fortelles også at Halvard Sugande, Onond Trefot og Orm den gamle var med i slaget.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 101, 108 og 196.</ref>
* [[Grettes saga]] beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Den bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som [[1320]]-[[1330]], og er regnet å ha lav kildeverdi.<ref>Grettes saga, oversatt av [[Ludvig Holm-Olsen]], 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.</ref><ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref><ref>[[Torgrim Titlestad]] (2006): ''Slaget i Hafrsfjord'', Saga Bok, side 8.</ref>