Redigerer Slaget i Dynekilen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Den 28. oktober [[1709]] erklærte [[Danmark-Norge]]s konge, [[Frederik IV]], krig mot Sverige. Krigserklæringen kom etter svenskenes nederlag i [[slaget ved Poltava]], da det gamle angrepsforbundet fra [[1699]] var gjenreist mellom Danmark-Norge, [[Sachsen]]-[[Polen]] og [[Russland]]. Krigen mot svenskene var et revansjelystent forsøk på å gjenerobre områdene som Danmark-Norge hadde vært nødt å avstå ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Svenskene klarte likevel, tross sitt militære nederlag ved Poltava og fraværet av Karl XII, å vinne [[slaget ved Helsingborg]]. Videre klarte de å holde på de tyske besittelsene omkring [[Stralsund]]. Likevel var overmakten så stor at det ikke var håp for svenskene om å vinne krigen uten å måtte avstå store områder, enda Karl XII, også kjent som ''Krigerkongen'', var kategorisk imot en slik fredsslutning. Etter at Karl XII var tilbake i Sverige den 24. desember [[1715]], etter Stralsunds fall, var håpet om fred voksende hos den svenske befolkningen.

Men Karl XII ville heller slåss, i et desperat håp om å få reddet noe av den svenske stormakten. Han rettet fokus mot det han mente var det svake leddet i alliansen, Danmark-Norge. Strategien hans var å vinne en militær seier over Danmark-Norge, og slik tvinge fram en separat fred, slik som i [[krigen i 1700]]. Karl XIIs strategi var å splitte sine motstandere og nedkjempe disse enkeltvis. Dette synet på krigerkongens militærtaktikk ved begynnelsen av året 1716 virker mest plausibel, med tanke på at han var en formidabel taktiker, men bare en middels god strateg.

Først hadde Karl XII, med en hær på 40 000 soldater i ryggen, tenkt å gå mot Danmark, over isen mellom [[Skåne]] og [[Sjælland]]. Men en sterk storm brøt opp isen i [[Øresund]] januar 1716. Den 27. februar 1716 brøt Karl XII opp fra sitt hovedkvarter i [[Ystad]], og satte kurs nordover med en ny, hastig lagt slagplan. Han måtte søke det ønskete resultatet i en annen retning, nemlig i [[Norge]].

Den 8. mars 1716 startet svenskene ''1716-felttoget'' eller [[det første Norgesfelttoget]], da krigerkongen, i spissen for 3000 svenske soldater, krysset den norske grensen ved [[Östervallskog]] i [[Värmland]]. Karl XIIs plan var et lynangrep i to separate raid med henholdsvis 3000 mann under hans egen ledelse mot [[Christiania]] fra øst, og 4000 mann under generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]] fra sørøst forbi [[Halden]] i en knipetangsmanøver omkring den viktige [[Akershus festning]].

Men krigsplanen sto seg ikke mot kontakten med fienden og de uforutsette problemene som oppsto. [[Trefningen i Høland]] varslet det norske forsvaret, som ble reddet av et uventet voldsomt snøvær. Snøværet stanset Karl XII i hele tre dager. Denne forsinkelsen reddet ikke bare det norske forsvaret, men ødela også  overraskelsesmomentet i framrykkingen mot Christiania, der terrenget ga forsvarerne fordel.

Etter flere forsøk på å ta Akershus festning, som ikke lyktes fordi svenskene ikke hadde godt nok artilleri til å bryte skansene, kunne ikke den svenske kongen bli værende i Christiania lenger. Med vårløsningen kom en dansk-norsk transportflåte fra Danmark med ca. 4000 kamperfarne soldater. [[Fredrikstad]] og [[Halden]] var under norsk kontroll, og forbindelseslinjene med Sverige kunne ikke opprettholdes etter at Moss falt som befestning.(Se ''[[Det første slaget om Moss]]'' og ''[[Det andre slaget om Moss]]''). Karl XII så ikke noen annen utvei enn å trekke seg tilbake over [[Glomma]].

Karl XII innså viktigheten av å sikre forbindelseslinjene mellom seg og Sverige, hvis han skulle kunne fortsette felttoget og underlegge seg Norge, eller i det minste sikre seg de norske områdene øst for Glomma. Han forsto tidlig at han måtte erobre Halden med [[Fredriksten]] festning, og hadde allerede den [[19. mars]] [[1716]] sendt ordre til [[Göteborg]] om å føre tungt artilleri til Fredriksten sjøveien.

De svenske troppene som rykket frem over land tidlig i 1716 kunne ikke transportere tungt artilleri. Det ville ha sinket styrkene enda mer. Men det artilleriet som kom fra Göteborg stoppet opp, fordi den norske Nordsjøeskadren hadde sperret veien nordover så snart isen gikk på vårparten. Svenskene fant en sikker ankerplass lenger sørøst, men landeveiene midt i vårløsningen var ufremkommelige for det tunge utstyret. Mens skipene med det viktige beleiringsartilleriet i lasten slet seg fram mot Halden, led Karl XII et smertelig nederlag under [[slaget om Halden]] den 4. juli 1716.

Etter nederlaget den 4. juli besluttet Karl XII seg for å vente på det viktige artilleriet. Han hadde nylig gitt ordre om å losse utstyret fra frakteskutene til flytebroen på [[Svinesund]], for så å ta dem landeveien til hovedkvarteret på [[Torpum]]. Men den 8. juli, ved middagstid, kunne Karl XII høre en sterk kanontorden fra sør.