Redigerer Slagene ved Ningyuan (avsnitt)

== Det første slaget ved Ningyuan ==
[[Fil:Eight_Banners_flag_HKMCD.JPG|thumb|left|Flagget til et av mandsjuenes ''[[De åtte banner|åtte bannere]]''.]]
{{Kampanjeboks Mandsjuinvasjoner}}

Det første slaget ved [[Xingcheng|Ningyuan]] var en liten seier for [[Ming-dynastiet]]s styrker etter flere nederlag mot de mandsjuiske styrkene, som for eksempel [[slaget ved Sarhū]]  i [[1619]], og Ming-hæren hadde blitt svekket. En del av Ming-dynastiets nye strategi var å utvikle en militær festning i Ningyuan. Yuan Chonghuan og Sun Chengzong styrket forsvaret i Ningyuan i tilfelle mandsjuene skulle angripe. 

Etter at Sun ble erstattet som øverstkommanderende for Ming-styrkene, beordret den nye kommandanten at hæren skulle trekke seg tilbake fra alt land utenfor [[Den kinesiske mur|den store muren]], noe som gjorde at Yuan, som var imot denne ordren, nå måtte lede én enkel hærstyrke for å beskytte Ningyuan. 

I [[1626]] bestemte mandsjuenes leder [[Nurhaci]] å benytte sjansen som oppstod etter at Ming-hæren trakk seg tilbake, og han ledet selv en styrke på omtrent 100.000 mann mot Ningyuan. 

Yuans hæravdeling bestod bare av 10&nbsp;000 mann. Yuan brente alt utenfor byen, og sendte også vakter til den store muren for å henrette mulige desertører fra Ningyuan, noe som styrket byens moral. 

Tjue dager senere kom Nurhacis hær fram til byen, og startet angrepet umiddelbart. Etter to dagers kamp hadde soldatene og borgerne av Ningyuan påført Jin-styrkene høye tap, og også [[Nurhaci]] ble skadet av kanonild, og ga ordre om retrett. 

Mans mandsjuene flyktet, fortsatte Ming-styrkene å påføre dem store tap. Nurhaci flyktet til [[Shenyang|Mukden]], den gang hovedstad i dynastiet hans, og døde der av sårene sine i september, 68 år gammel. Hans åttende sønn, [[Huang Taiji]], ble den nye storkhanen over mandsjuene.