Redigerer Slagene ved Isonzo (avsnitt)

== Bakgrunn &ndash; områdets betydning ==
[[Fil:Italian Front 1915-1917.jpg|mini|left|Frontlinjen under Isonzoslagene 1915-1917]]
{{Italiafronten}}
Da [[første verdenskrig]] brøt ut i [[1914]] hadde Italia siden [[1882]]) tilhørt [[Sentralmaktene]], sammen med [[Tyskland]] og [[Østerrike-Ungarn]]. Til tross for dette, erklærte landet seg for nøytralt i krigen, men begge parter la et stort press på Italia for å få det til å slutte seg til deres side i krigen. Italia sluttet seg til [[Ententemaktene]] mot [[Sentralmaktene]] og håpet gjennom dette [[Irredentisme|få tilbake provinsene]] [[Trentino]], [[Sør-Tirol]], [[Istria]] med havnebyen [[Trieste]] og [[Dalmatia]]. Dette var områder landet hadde rivalisert med Østerrike-Ungarn om siden [[Wienerkongressen]] i [[1815]] etter [[Napoleonskrigene]]. I Londonavtalen av [[26. april]] [[1915]] gikk Italia over til Ententemaktene og fikk her støtte i sine territorielle krav.

[[3. mai]] fordømte Italia sentralmaktene og startet [[mobilisering]] og andre krigsforberedelser, til tross for at deres væpnede styrker var utkjørt og lav motivert etter [[Den italiensk-tyrkiske krig]] om [[Libya]] i årene [[1911]] og [[1912]]). [[23. mai]] [[1915]] ble det erklært krig mot Østerrike-Ungarn. Krigserklæring mot Tyskland ble ikke erklært før [[28. august]] [[1916]]. Dette førte til harde kamper om områder som var nesten umulig å erobre og senere kunne holde.

Grensen mellom Østerrike-Ungarn og Italia gikk hovedsakelig gjennom [[Alpene]], så selv om det var kamper mellom disse to landene i alle grenseområder helt bort til [[Sveits]], gjennom blant annet [[Trentino]] og [[Dolomittene]], var den viktigste krigsskueplassen som også medførte de største tapene, langs [[Isonzo]] og videre ned til [[Adriaterhavet]] hvor terrenget gjorde krigshandlinger mer mulig. Italias militære øverstkommanderende  var [[Luigi Cadorna]] som mente at det bare var ved Isonzo at krigen kunne vinnes. På den østerrikske-ungarske siden var [[Svetozar Borojević von Bojna]] øverstkommanderende på Isonzofronten, underlagt generalstabssjefen [[Franz Conrad von Hötzendorf]].