Redigerer Sløyfe (klesplagg) (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:David Self Portrait.jpg|thumb|upright|Forløperen for moderne sløyfer er [[kravat]]en, knyttede herrehalstørkler som kom på moten i Europa fra 1600-tallet. [[Jacques-Louis David]]s selvportrett fra [[1794]] viser en ung franskmann  moteriktig kledt i hvitt halsbind knyttet med stor sløyfe og lange, løse ender omkring en stor skjortekrage (en tidlig «[[fadermorder]]»).]] 
Sløyfer og slips fikk sin moderne form ved midten av 1800-tallet. Utformingen av skjortekravene gjorde at man måtte lage tynnere og smalere halsbind enn det man hadde brukt før. En slags sløyfer hadde imidlertid blitt brukt lang tid i forveien og kan spores tilbake til [[kravat]]ene. Det var knyttede [[halstørkle]]r som oppstod i den franske militærmoten på 1600-tallet, og som ble båret som sivilt plagg fram til [[første verdenskrig]].

Sløyfe var meget vanlig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bortsett fra en kort renessanse i 1960-årene ble sløyfen etter hvert helt erstattet av slipset (som nå også langt på vei er gått ut av bruk). Sløyfe brukes i dag mest til [[smoking]] eller [[livkjole]].

Sløyfer kan være laget av hvilket som helst tekstilmateriale, men de fleste er laget av silke, [[polyester]], [[bomull]], eller en blanding av stoffer. Farger og mønstre varierer stort.

===Bruk av sløyfer i tradisjonell klesnorm===

{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =vertikal
| bredde       =

| bilde1=  Selbstbinder Pikee.jpg
| bredde1= 185
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Selbstbinder Pikee, Hinterseite.jpg
| bredde2= 185
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= 
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =For- og bakside av klassisk sløyfe i [[piké|bomullspiké]] som tilbehør til «[[kjole og hvitt]]», [[galla]]antrekket i tradisjonell europeisk [[klesnorm]]. Antrekket kalles på engelsk «white tie» til forskjell fra «black tie», på norsk kalt [[smoking]].
| justering_undertekst = left 
}}
Innen etablert vestlig [[kleskode]] skal det brukes hvit sløyfe til [[kjole og hvitt]], også omtalt som «galla», og svart sløyfe til [[smoking]]. Disse antrekkene kalles på engelsk henholdsvis «white tie» og «black tie». Til [[dress]] tillates vanligvis sløyfe eller slips i valgfritt mønster og farge.

===Sløyfer som dekorelement i drakter og frisyrer===
Sløyfer har også vært brukt som fastsydd dekorasjon på andre plagg, for eksempel på herrefrakker og kvinnekjoler i den overdådige klesmoten på 1600- og 17-tallet.

Det har også vært vanlig å bruke sløyfebånd som pynt i [[frisyre|hårfrisyrer]] og på [[hodeplagg]] for jenter og kvinner. [[Hårbånd]] knyttet med sløyfer har særlig blitt brukt av barn og unge jenter. Sløyfer i håret har tradisjonelt blitt forbundet med noe pyntet og velstelt, barnlig og feminint. Det er fortsatt del av  [[skoleuniform]]er flere steder i verden.

===Damebluser med sløyfe===
[[Bluse]]r med sløyfe i halsen har vært vanlig plagg i [[den vestlige verden]]s [[kvinnemote]] fra slutten av 1800-tallet. Slike knytebluser har i perioder siden representert en konservativ og tekkelig [[mote]]. Da [[Sara Danius]]’ trakk seg som sekretær for [[Svenska Akademien]], som blant annet deler ut [[nobelprisen i litteratur]], i forbindelse med en [[Metoo|overgrepsskandale]] i svensk kulturelite, ble «knytblus», som er Danius‘ signaturplagg, et politisk [[symbol]] for støtte til henne og [[#metoo-bevegelsen]].{{tr}}