Redigerer Skylddelingsforretning (avsnitt)

==Grunnlag==
[[Fil:Sk210-r.jpg|right|thumb|Skylddelingsforretning, side 2 og 3]]
Fra [[1661]] ble hver eiendom på landet (''i landkommunene'') tildelt matrikkelskyld, som var grunnlag for beskatning av eiendommene. Matrikkelskylden ble revidert flere ganger, senest ved «matrikkelloven» av [[1886]].
 
Ved forordning av [[18. desember]] [[1764]] ''(«Hvorledes Land-eiendommene maa adskilles»)'' ble det for første gang stilt krav til en «forretning» for å forestå fradelingen av en ny eiendom, og at den skulle inneholde en grensebeskrivelse. Det ble bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren.
 
Først ved ''«Lov om Skyldsætning og Skylddeling»'' av [[20. august]] [[1909]] ble begrepet ''skylddelingsforretning'' innført, og det ble utferdiget et formular for oppgaven. Loven gjaldt bare for landkommuner.