Redigerer Sky (avsnitt)

== Skydanning ==
Skyer dannes når usynlig vanndamp i [[luft]]en [[kondensasjon|kondenserer]] til synlige små vanndråper eller små iskrystaller. Det kan skje på to måter:

1. Luften blir avkjølt til sitt [[metningspunkt]]. Dette skjer når luft kommer i kontakt med en kald overflate eller en overfate som er avkjølt ved stråling, eller ved at lufta blir avkjølt ved [[adiabatisk temperaturendring|adiabatisk]] heving. Dette kan skje:
* langs en [[varmfront|varm-]] eller [[kaldfront]] ([[frontal heving]])
* der luft blåser over et fjell ([[orografisk heving]])
* ved [[konveksjon|konvektive bevegelser]] forårsaket av oppvarming av overflaten (oppvarming om dagen).

2. Luften endrer ikke temperatur, men absorberer mer vanndamp til luften blir mettet

Skyer er tunge. Vannet i en typisk sky kan ha en [[masse]] på flere millioner tonn. Men [[volum]]et er tilsvarende høyt og netto tetthet av vanndampen er faktisk lav nok til at luftstrømmer under og i skyen klarer å holde oppe de små dråpene. I tillegg er ikke forholdene inne i en sky statiske; små vanndråper blir konstant dannet og fordamper. En typisk skydråpe har [[radius (geometri)|radius]] i størrelsessorden 1&nbsp;x1&nbsp;10<sup>-5</sup>1&nbsp;m og en [[terminalfart]] på 1-21&nbsp;cm/s. Dette gir disse små dråpene god tid til å fordampe når de faller ned i den varmere luften under skyen.

De fleste vanndråper blir dannet når vanndamp kondenserer rundt en ''[[kondensasjonskjerne]]'', en liten partikkel av [[røyk]], støv, aske eller salt. Under overmettede forhold kan vanndråpen også fungere som kondensasjonskjerne.

Vanndråper som er store nok til å falle til overflaten blir dannet på to måter. Den viktigste prosessen kalles [[Bergeronprosessen]] etter [[Tor Bergeron]] som la fram teorien. I denne prosessen kommer [[underkjølte vanndråper]] og iskrystaller i en sky i kontakt med hverandre og gir en rask vekst av iskrystaller, som så faller fra skyen og smelter på veien ned. Denne prosessen skjer vanligvis i skyer der skytoppen er kaldere enn -15°C. Den nest viktigste prosessen er kollisjons- og kjølvannprosesser, som skjer i skyer med varmere skytopper. Der kolliderer stigende og fallende smådråper og produserer større og større dråper som til slutt blir så store at luftstrømmene ikke lenger kan holde dem oppe, og de faller til bakken som [[regn]]. Når en dråpe faller gjennom et område med mindre dråper rundt, blir smådråpene dratt inn i «kjølvannet» av den større dråpen, kolliderer med den og øker med det størrelsen på dråpen. Denne metoden å produsere regndråper på skjer hovedsakelig i lave [[Stratus|stratiformede skyer]] og små cumulusskyer i [[Orkan|tropisk]]e område. Regndråpene som blir produsert på denne måten er som regel smådråper som [[yr]]. 

Hvilken type sky en får er avhengig av styrken på [[oppdrift]]en og luftstabiliteten. Ved ustabile forhold er det konveksjon som dominerer, og det dannes skyer som kan ha stor vertikal utstrekking. Stabil luft produserer horisontalt [[homogen]]e skyer. Oppdrift i forbindelse med fronter skaper ulike skyer alt etter om det er en varm- eller kaldfront. Orografisk heving kan også skape ulike skyer avhengig av stabiliteten til skyene, men skyer som «hetteskyer» (cap clouds) og bølgeskyer blir bare dannet pga. orografiske effekter.