Redigerer Skuldalsbruri (avsnitt)

== Ulike bakgrunnshistorier ==

=== Signe Skuldalen fra Seljord ===
''Signe Skuldalen'' var ei jente fra [[Seljord]] som var tvunget til å gifte seg med grannegutten ''Steinar Åse'', som ikke hadde godt rykte på seg. På vei over [[Skuldalsvatnet]] reiste hun seg opp i brudebåten og sang et [[stev]]:

<poem>
Mykje te mann, meir te gut var Steinar Åse,
Ha han`kje fare med den fante-fjåse.
Fysste so åt`n upp tobakks-ali,
sea so låg`n med fante-Kari.
</poem>

Så kastet hun seg på sjøen og ble borte.

=== Tone Skuldalen fra Åmot ===
Folkeminnegranskeren og språkforskeren [[Sophus Bugge]] innhentet materiale fra bygdefolk som fortalte at Skuldalsbruri var ei jente som het Tone Nilsdatter Skuldalen og kom fra Åmotsdal i øvre Telemark. Denne teorien har blant andre folkloristen Rikard Berge videreformidlet.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112901041|tittel=Norsk folkedigtning: med opskrifter fra Sophus Bugges utrykte samlinger. 1: Norske eventyr og sagn|etternavn=Berge|fornavn=Rikard|etternavn2=Bugge|fornavn2=Sophus|etternavn3=Berge|fornavn3=Johanna Bugge|dato=1909|utgiver=Gyldendal|år=|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ifølge Sophus Bugges opptegnelser ble Tone tvunget til å gifte seg med den rike enkemannen Erland Halvordsson; hun var forelsket i en annen som var for fattig til å gifte seg. Da de red hjem fra kirken, var stemningen høy blant brudefølget, og «mange hadde smaka paa de sterke, so dei tulla og huva». (Ordet «tulla» er telemarksdialekt for å synge eller tralle.) Bruden selv lot også til å være i godt humør: «(h)o dansa kjempedansen og sprette neglar og kruka med buttel og glas kring golve og tulla den same slaatten». (Å «sprette neglar» betyr å knipse med fingrene, og å «kruka» kalles det når danseren setter seg på huk og sparker med beina.) Men om kvelden kunne de ikke finne Tone noe sted. Så fortalte den innleide felespilleren at han hadde fulgt etter henne da hun gikk ned til elven. Der hadde hun satt seg ned på et utspring over elven, stadig syngende på den samme slåtten, og brått hadde hun kastet seg i elven. Slåtten hun hadde sunget kunne felespilleren aldri glemme, og det var han som ga den navnet ''Skuldalsbruri''.<ref name=":0" />