Redigerer Skriver (avsnitt)

== Moderne skriverteknologier ==

=== Laserskriver ===
: Se hovedartikkel [[Laserskriver]]
Laser-skrivere og LED-skriveren opererer etter omtrent samme prinsipp som en [[fotokopi]]-maskin. Det var firmaet [[Xerox]] som utviklet den første laserskriveren i [[1971]], men den kom ikke i vanlig salg før [[IBM]] produserte en versjon i [[1976]]. På grunn av høy pris tok det mange år før denne type skriver ble alminnelig, desto mer fordi de lenge også var altfor store og tunge til å få plass på skrivebordet. Ennå i 1983 kostet de minste laserskriverne ca. 150 000 kr og veide over 140 kg. Gjennombruddet kom i 1984, da Canon lanserte en laserskriver som kunne selges for under 4000 dollar (eller ca. 40 000 kr i Norge); den veide attpåtil bare 32 kg. HPs første LaserJet var bygget opp rundt denne skriveren, og senere har HP brukt Canons maskinverk i praktisk talt alle sine laserskrivere.

Prinsippet er at en laser-stråle eller en LED-stråle projiserer elektrisk ladede punkter på en roterende valse ''(trommel)''. Valsens overflate er av spesielt og finslipt materiale. Når valsen passerer over et bad av [[toner]]''(som er en meget finkornet masse sammensatt av blekk og [[plast]] eller [[voks]])'', vil toner feste seg til de ladede feltene på valsen. Når utskriftsarket ''(som i mellomtiden er blitt [[elektrostatisk]] ladet)'' passerer over valsen, vil toneren feste seg til papiret, og sammen med trykk og høy temperatur vil toneren smelte og binde seg til papiret på en slik måte at toneren også blir vannfast. Temperaturen i denne prosessen er ca. 200&nbsp;°C. Laserskriveren er for tiden den mest populære [[kontor]]skriveren på grunn av høy skriverhastighet, stor pålitelighet og lang driftstid.

De aller fleste laserskrivere er sideskrivere (engelsk: page printers), det vil si at de bygger opp og skriver ut utskriftene side for side. De har derfor ett eller flere sidebeskrivelsesspråk eller sidespråk (engelsk: page description language), også kalt emuleringer. De mest populære sidespråkene er Adobes PostScript og HPs PCL (Printer Command Language, LaserJet-språket) – og laserskrivere med ett av disse eller begge kan brukes under alle operativsystemer. Noen laserskrivere mangler imidlertid et alminnelig sidespråk og drives direkte fra operativsystemet (vanligvis Windows eller MacOS). De er derfor avhengig av dette.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.explainthatstuff.com/laserprinters.html|tittel=How do laser printers work?|besøksdato=2021-01-10|dato=2007-05-30|verk=Explain that Stuff}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://blog2.printerland.co.uk/blog/the-history-of-the-laser-printer/|tittel=The History of the Laser Printer|besøksdato=2021-01-10|dato=2015-06-25|etternavn=admin|språk=en-GB|verk=Printerland Blog}}{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
=== Blekkstråleskriver ===
: Se hovedartikkel [[Blekkstråleskriver]]
Blekkstråleskrivere eller blekkskrivere fungerer ved at små mengder av blekk sprutes på arket gjennom et stort antall dyser fra en blekkbeholder ved høyt trykk og med høy presisjon. Ved å blande farver fra farvebeholderne kan skriverne skrive ut svært naturtro bilder med høy oppløsning. Blekkskriverne er de mest populære skriverne for hjemmebruk, først og fremst på grunn av lav innkjøpspris og høy farvekvalitet på utskriften. Hvis en trenger A3 eller større formater, er laserskrivere abnormt mye dyrere enn blekkskrivere, og tilsvarende større og tyngre. Ulempen, særlig for de mindre blekkskriverne, er høye driftskostnader fordi blekket er meget dyrt, i tillegg til at det kan størkne i skriveren hvis den blir stående lenge ubrukt i for eksempel sommerferien. Enkelte større blekkskrivere har imidlertid forholdsvis drøye patroner, og disse skriverne kan være billigere i drift enn en del laserskrivere. Optimal fotokvalitet krever imidlertid spesialpapir til svært spesiell pris.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.techopedia.com/definition/7730/inkjet-printer|tittel=What is an Inkjet Printer? - Definition from Techopedia|besøksdato=2021-01-10|språk=en|verk=Techopedia.com}}</ref>

=== Smeltevoksskriver ===
I disse skriverne blir farvet voks varmet opp så den smelter, for så å sprøytes ut på en valse og derfra presses ut på utskriftsmediet, hvor den øyeblikkelig størkner (fryser). Teknologien minner altså noe om [[offset]]. Smeltevoksskriverne ble utviklet av Tektronix, som senere ble kjøpt opp av Xerox. Som de aller fleste laserskrivere er de sideskrivere. De bruker derfor et sidespråk, som regel PostScript. De tilsvarer farvelaserne (ikke de aller minste) i pris, ytelse og funksjonalitet. Utskriftene har en noe annen struktur enn tilsvarende fra farvelasere – men hvorvidt man foretrekker det ene eller det andre, er i noen grad en smaksak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/smeltevoks-er-de-beste-skriverne/245019|tittel=– Smeltevoks er de beste skriverne|besøksdato=2021-01-10|dato=2012-08-14|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

=== Varmeskriver, Termiske skrivere ===
: Se hovedartikkel [[varmeskriver]]
Varmeskrivere var den eneste skriveren på [[1970-tallet]] som var tilgjengelig for å skrive ut tegninger opptil [[A4-papir|A4]] størrelse (det var også andre alternativer når man kun skulle ha tekst), midt på 1980-tallet kom den også i [[A3-papir|A3]] utgave, pris var da ca. 500.000,- kroner (for en farge, sort). Den virker på den måten at man benyttet et spesialpapir som er ømfintlig for varme. Printhodet produserer små oppvarmede punkter som, når de er nær papiret, avsetter prikker på papiret. Varmeskrive ble også laget til å skrive ut i 2 farger ''(for eksempel svart og rødt)'' ved at de produserte punktene har ulik [[temperatur]]. Ulempen med denne typen skrivere er at papiret er dyrt, og utskriften lite holdbar overfor [[lys]] og temperatur (setter man kaffekoppen på en utskrift blir det en ring). Denne skrivertypen kan imidlertid produseres i svært små størrelser, i dag blir prinsippet brukt til kassaapparater, bongskrivere, minibanker, taxikvitteringer o.l.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.techopedia.com/definition/3629/thermal-printer|tittel=What is a Thermal Printer? - Definition from Techopedia|besøksdato=2021-01-10|språk=en|verk=Techopedia.com}}</ref>