Redigerer Skrivekuglen (avsnitt)

==Fra 'elektrisk' til manuell skrivemaskin==
I 1875 klarte så Malling-Hansen selv å konstruere en mekanisk løsning på problemet med papirføringen, som overflødiggjorde elektisiteten, og skrivekuglen fremsto nå i sin endelige og velkjente form. Prisen på skrivekuglen ble også etter hvert mer overkommelig – fra å ha kostet 1200 kroner, var prisen på en skrivekugle i 1888 kommet ned i kun 150 kroner. 

Malling-Hansen stilte ut sin skrivekugle på flere av de store utstillingene på 1870-tallet, og ble tildelt 1. pris-medalje i [[København]] i [[1872]] og på verdensutstillingene i [[Verdensutstillingen i Wien (1873)|Wien]] i [[1873]] og [[Paris]] i [[1878]].

Til tross for et relativt jevnt salg gjennom 70- og 80-årene, ble aldri skrivekuglen noen kommersiell suksess. Den møtte sterk konkurranse blant annet fra den amerikanske [[Remington]]-maskinen, som var langt billigere og bedre markedsført, om enn den skrev langt saktere, på grunn av de leddede armene og [[qwerty]]-tastaturet, som var konstruert for at ikke armene skulle vikle seg inn i hverandre ved for hurtig skriving. Den siste modellen ble presentert på den store kunst- og industriutstillingen i København i [[1888]], og hadde da fått både [[fargebånd]] og [[papirvalse]]. Mekanikeren Lyngbye, som hadde overtatt ansvaret for den videre utviklingen av skrivekuglen fikk 1. premie-medalje på utstillingen for skrivekuglen.