Redigerer Skriftestol (avsnitt)

== Historie ==
Skriftestolen ble oppfunnet og utviklet på midten av 1500-tallet for å komme tilrette med at det i ettertid skulle fremkomme beskyldinger (berettigede eller uberettigede) om at presten hadde kommet med upassende tilnærmelser. Ettersom presten var bundet av [[skriftemålets hemmelighet]] (som begrenser hvordan presten kan ta til motmæle) og dessuten omstendighetene rundt de hemmelige skriftemål er slik at ytre vitner kunne være blant sjeldenhetene, var problemstillingen relevant. Skridtestolen var dermed ment som en sikkerhet både for skriftefaren og for den skriftende, og på en slik måte at den skriftendes diskresjon/anonymitet ville kunne bevares så adekvat som mulig. En synode i [[Valencia]] i 1565 gikk sterkt inn for bruken av skriftestoler, og i 1614 bestemte den katolske kirke alment at skriftestoler skulle tas i bruk i kirkene.<ref>''[http://libro.uca.edu/lea4/8lea6.pdf A history of the Inquisition of Spain]'', volume 2, Book 8: Spheres of Action. Chapter 6: Solicitation. Charles Henry Lea (1825 – 1909)</ref>

Skriftestolen ble utviklet fra en enkel stol inne i selve kirken, til et møbel med stol, vegg og kneleskammel, og helt til skaplignende konstruksjoner der den som skrifter kan - hvis ønsket - unnlate å vise sitt ansikt for presten. 

Senere er det blitt utviklet skrifterom, der prest og skriftende kan se hverandre.<ref>[https://archive.today/20140920201022/http://www.fragaprasten.se/html/sacr-bikt.htm Fråga prästen]</ref> Vatikanet har imidlertid klargjort at prester ikke er forpliktet til å ta imot skriftende på slik måte, men kan velge en måte (for eksempel skiftestol eller andre modeller) som vanskeliggjør ettertidige falske anklager.