Redigerer Skrei (avsnitt)

==Skrei og kysttorsk==
Den norsk-arktiske torsken lever [[pelagi]]sk på et dyp ned til 200 meter. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, som er rikt på næring, før den i kjønnsmoden alder (rundt fem år) innleder sin årlige gytevandring til den norske atlanterhavskysten. Skreien vandrer fra Barentshavet i desember/januar og ender særlig opp i [[Vestfjorden]]. Noen år vandrer skreien helt til [[Stad]]. Skreien gyter i overgang mellom hav og kyst der temperaturen er 4-6°C. Befruktede egg stiger til overflaten og driver rundt i sjøen i rundt 3 uker før de blir klekket. Ved klekking er yngelen rundt 0,5 cm og går inn i et pelagisk stadium der den i rundt 3 måneder flyter fritt rundt i sjøen. Hver skrei kan gyte flere millioner egg og kan under gunstige forhold gi opphav til en stor årgang. Yngel som overlever det pelagiske stadiet søker mot sandbunn i fjordene i Nord-Norge der de blir til neste vår når de vandrer mot Barentshavet der de vokser 10 cm årlig til de blir kjønnsmodne. Mellom 6 og 15 år blir den kjønnsmoden og vandrer første gang sørover for å gyte. Vandringen sørover for å gyte gjentas årlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frantzen, Kjell | utgivelsesår = 1968 | tittel = Lofotfisket | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040508039 | side = }}</ref> Skrei er en [[rovfisk]] som særlig eter [[sild]], [[lodde]] og [[brisling]]. 

På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av [[DNA]]-markører ledet av professor [[Svein-Erik Fevolden]] ved [[Universitetet i Tromsø|Norges fiskerihøgskole]]. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk. Den genetiske forskjellen er veldig liten.<ref name="Matschiner">{{cite journal |last1=Matschiner |first1=Michael |last2=Barth |first2=Julia Maria Isis |last3=Tørresen |first3=Ole Kristian |last4=Star |first4=Bastiaan |last5=Baalsrud |first5=Helle Tessand |last6=Brieuc |first6=Marine Servane Ono |last7=Pampoulie |first7=Christophe |last8=Bradbury |first8=Ian |last9=Jakobsen |first9=Kjetill Sigurd |last10=Jentoft |first10=Sissel |title=Supergene origin and maintenance in Atlantic cod |journal=Nature Ecology & Evolution |date=17. februar 2022 |doi=10.1038/s41559-022-01661-x}}</ref><ref>{{cite web |title=Supergen forklarer hvorfor skreien vandrer nordover mens kysttorsken holder seg i ro |url=https://titan.uio.no/biologi/2022/supergen-forklarer-hvorfor-skreien-vandrer-nordover-mens-kysttorsken-holder-seg-i-ro |date=22. februar 2022 |website=titan.uio.no |language=nb}}</ref>

I Borgundfjorden og på Bua-grunnen utenfor Møre forekommer det at kysttorsk gyter sammen med skrei.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Torsk på norsk | isbn = 8299080142 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Grafisk produksjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062748179 | side = }}</ref>

Skrei skiller seg også fra kysttorsken i utseende. Den er lengre og spissere i formen og har lysere{{tr}} tegninger.

Skrei defineres markedsmessig som gytemoden torsk fra Barentshavet fisket i vintersesongen 1. januar til 30. april og behandlet etter [[Norsk Standard]].<ref>{{Kilde www|url=https://en.seafood.no/globalassets/markedsforing/materiell/skrei/norsk-skreimateriell/qa-skrei-2015-norsk-utgave.pdf |tittel=Vanlige spørsmål om Skrei|besøksdato=30.01.2020|forfattere= |dato=|forlag=Norges Sjømatråd|sitat=}}</ref>