Redigerer Skråningsstabilitet (avsnitt)

== Anvendelsesområder ==
===Jord===
I [[geologi]]- og [[geoteknikk]]fagene er jord alt løsmateriale oppå det faste [[fjell]]et.

Store nedbørmengder og rask snøsmelting kan skape stabilitetsproblemer i jordmasser. Bratte skråninger og dalsider er mest utsatte områder. Overmettet med vann kan store masser skli ned og danne [[jordskred]]. Stabilitetsproblemer i jord med tele kan forårsakes av lokal tinning, som under en bygning. Det kan føre til [[setning]]er i jordmasser.

===Berg===
[[Bergspenning]] kan forårsake stabilitetsproblemer.<ref name=Ingeniørgeologi>Ingeniørgeologi-Berg, Kap.6, Spenninger i berg, Bjørn Nilsen og Einar Broch, Institutt for geologi og bergteknikk, 2009</ref> Brudd i strekkområdet høyt i en tunnel kan løsne opp store steinblokker. Men eller sjeldent forårsaker stabilitetsproblemer. Brudd i trykkområdet oppstår når trykkspenningen blir for store, spenningen splitter opp parallelt med belastningsretningen. Bruddannelser følges av lyder, fra små knepp ved små rissdannelser til kraftige smell ved store sprekkdannelser. Det kalles for [[sprakeberg]].

Bergmassens egenskaper påvirker disse problemene. [[Elastiske egenskaper]], [[anisotropi]], oppsprekking og [[strekkfasthet]] er de viktigste. Bergmasse med høy strekkfasthet går til brudd bare ved høye trykkspenninger, de flak som dannes blir ofte store og avskallinger skjer med voldsomhet.

===Snø===
De fleste tilfeller av stabilitetsproblemer (oftest [[snøskred]]) i [[snø]]masser er at vanninnholdet er for stort. Snømasser kan også innholde [[minerogen]]t materialet i tillegg til vann.