Redigerer Skotske klaner (avsnitt)

== Klanens organisering ==
=== Medlemskap i klanen ===
[[Fil:Scottish clan map.png|mini|350px|Kart over klanenes områder i Skottland ''(klikk på kartet for detaljer)'']]
Som nevnt innledningsvis er ordet ''klan'' avledet fra det gæliske ordet ''clann''.<ref>Lynch, Michael, red. (2011): ''Oxford Companion to Scottish History''. Oxford University Press. s. 23. ISBN 9780199234820.</ref> Behovet for en bevist avstamning fra en felles stamfar knyttet til høvdingens hus og slekt er for innskrenkende.<ref name="Plean28"> Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 28.</ref> Klaner utviklet et område basert på at den innfødte befolkningen som kom til å akseptere autoriteten til den dominerende gruppen i nærheten.<ref name="Plean28"/> En klan kunne også omfatte en større gruppe av løst tilknyttede ’slekt’ – avhengige familier – som alle så på klanens høvding som deres leder og deres beskytter.<ref>Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 29.</ref>

I henhold til den 33. Lord Lyon, Thomas Innes of Learney,<ref>[https://fitcheegules.wordpress.com/scottish-clan-system/ «Scottish Clan System»], jfr. Innes of Learney, Thomas (1971): ''The Tartans of the Clans''</ref> er en klan et samfunn som kan skjelnes ved [[heraldikk]] og som anerkjent av monarken. Learney betraktet klaner å være «edle inkorporasjoner» grunnet våpenskjoldet som ble framvist av klanens høvding og som var blitt gitt til eller på annet vis anerkjent av Lord Lyon som en myndighetsperson for monarken, således bekreftet av kongelig anerkjennelse for hele klanen. Klaner med anerkjente høvdinger er derfor betraktet som et edelt samfunn under skotsk lov. En gruppe uten en høvding anerkjent av monarken, via Lord Lyon, har ingen offisiell rang under skotsk lov. Fordringshavere til tittelen som høvding (''chief'') er forventet å bli anerkjent av Lord Lyon som den rettmessige arvingen til det vanlige våpenskjoldet til klanens stamfar som fordringshaveren søker å bli anerkjent av. Klanhøvdingen er den eneste person som har rett til å bære vanlige våpenskjold ved å være klanens nedarvete grunnlegger av klanen. Klanen er betraktet som høvdingens arveberettigete eiendom og høvdingens våpenskjold er klanens segl og fungerer som den lovlige representant av klansamfunnet.<ref name="Agnew"> Agnew of Lochnaw, Sir Crispin, Bt (13. august 2001): [http://www.electricscotland.com/webclans/clans_families_septs.htm «Clans, Families and Septs»], ''ElectricScotland.com''.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20080117201604/http://www.lyon-court.com/lordlyon/239.html «What is a clan?»], ''Court of the Lord Lyon''. Arkivert fra originalen den 17. januar 2008.</ref>

Historisk utgjorde en klan alle som bodde i høvdingens område, eller på tilstøtende områder hvor beboerne hadde gitt sin lydighet til den nevnte høvding. Over tid, med de konstante endringer av klanens grenser, utflytning eller regimeendringer, kunne klaner utgjøre et stort antall medlemmer som var uten slektstilhørighet og som hadde andre etternavn. Ofte kunne de som bodde på høvdingens egne landområder også ta klanens etternavn. En høvding kunne legge til sin klan ved å adoptere andre familier, og hadde også den lovlige rett til å lyse [[fredløs]] enhver fra sin klan, inkludert medlemmer fra sin nærmeste familie. I dag er alle som høvdingens etternavn automatisk betraktet som medlem av høvdingens klan. Også enhver som tilbyr sin lydighet til en høvding blir medlem av klanen, om ikke høvdingen selv beslutter å ikke akseptere denne persons lydighet.<ref name="who-is-member">[http://www.lyon-court.com/lordlyon/240.html «Who is a member of a clan?»] {{Wayback|url=http://www.lyon-court.com/lordlyon/240.html |date=20080319044941 }}, ''Court of the Lord Lyon''.</ref>

Klanmedlemmer går via etternavnet.<ref name="Court "> Court of the Lord Lyon: [http://www.electricscotland.com/webclans/lordlyon2.htm «Information Leaflet No. 2»], ''Electric Scotland''</ref> Barn som tok deres fars etternavn er en del av deres fars klan og ikke deres mors. Imidlertid har det vært flere tilfeller hvor en etterkommer via morssiden har endret deres etternavn for å krave retten til å være høvding av en klan, slik som den 29. høvding av klan MacLeod som var født John Wolridge-Gordon (1935–2007), men endret sitt navn til John MacLeod ved å ta sin mors etternavn for å bli leder av MacLeodene.<ref>[https://web.archive.org/web/20110513070902/http://www.independent.co.uk/news/obituaries/john-macleod-of-macleod-440582.html «John MacLeod of MacLeod»], ''The Independent''. London. 17. mars 2007. Arkivert fra [https://www.independent.co.uk/news/obituaries/john-macleod-of-macleod-440582.html originalen] den 13. mai 2011</ref> I dag kan klaner ha lister over ''[[sept]]er''. Septer er i skotsk språkbruk etternavn av familier som har annet navn enn klanen de følger eller på annen måte er assosiert med denne klanen. Det er ingen offisiell liste over klanens septer, og beslutningen av hvilke septer en klan har er opp til klanen selv.<ref name="who-is-member"/> Forvirrende nok kan septnavn bli delt mellom mer enn én klan, og det kan være opp til den enkelte å benytte sin familiehistorie eller [[genealogi]] for å finne den korrekte klan å bli assosiert med.

Flere klansamfunn har blitt gitt [[våpenskjold]]. I slike tilfeller er disse våpenskjoldene adskilte fra høvdingene. Tidligere Lord Lyon Thomas Innes av Learney uttalte at slike samfunn, i henhold til loven om våpenskjold, er betraktet som ''indeterminate cadet'' («ubestemmelig kadett»).<ref>Innes of Learney (1971): ''The Tartans of the Clans'', s. 55–57.</ref><ref>Se eksempel [https://highcouncilofclandonald.com/introduction-to-the-clan-donald-armorial/ «Introduction to The Clan Donald Armorial»], ''High Council of Clan Donald''</ref>

=== Klanenes autoritet ===
Tilhørighet til klanene inneholdt to komplementære, men adskilte konsepter om arv. Disse var først den kollektive arven til klanen, kjent som deres ''dùthchas'', som var deres hevdvunnet rettighet til å bosette seg i områdene hvor høvdingene og den ledende lavadel sedvanligvis ga beskyttelse.<ref name="Plean14"> Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 14.</ref> Dette konseptet var hvor alle klansmenn anerkjente den personlige autoriteten til høvdingen og lederne som tillitsmann for deres klan.<ref name="Plean14"/> Det andre konseptet var den bredere anerkjennelsen av bevilgningen av [[charter]] fra monarken og andre mektige landeiere til høvdingene og godseierne (''lairds'') som definerte eiendommen som deres klan var bosatt på.<ref name="Plean14"/> Dette var kjent som deres ''oighreachd'' og ga et annerledes ettertrykk til klanhøvdingenes autoritet i at de ga autoritet til høvdingene og ledende lavadel som grunneiere, ved at de eide jorda i deres egen rett, framfor kun på vegne av klanen.<ref name="Plean14"/> Fra begynnelsen av det skotske klansystemet, strebet klanens krigerelite, som var kjent som ''fine'', etter å bli jordeiere foruten å være de territoriale krigsherrer.<ref name="Plean14"/>

=== Klaner, loven og juridisk prosess ===
Konseptet med ''dùthchas'' nevnt over holdt forrang i [[middelalderen]], men ved [[tidlig moderne tid]] var konseptet med ''oighreachd'' foretrukket.<ref name="Plean14"/> Dette skiftet reflekterte viktigheten av skotsk lov i utformingen av klansystemets struktur ved at ''fine'' (krigereliten) ble belønnet med chartere og kontinuiteten av arvelig rekkefølge var sikret.<ref name="Plean14"/> Arvingen til høvdingen var kjent som ''tainistear'' og var vanligvis den direkte mannlige arving.<ref name="Plean14"/> I en del tilfeller ble den direkte mannlige arvingen imidlertid satt til siden for en mer politisk dyktig eller krigersk slektning. Det var ikke mange stridigheter over etterfølgelsen etter 1500-tallet og ved 1600-tallet var det svært sjeldent at den mannlige arvingen ble satt til side.<ref name="Plean14"/> Dette var styrt og begrenset av ''loven av entail'' (en form for tillitsavtale etablert ved gjerning eller oppgjør), som forhindret eiendommer fra å bli delt opp blant kvinnelige arvinger og således også forhindret tap av klanens eiendommer.<ref name="Plean14"/>

Den fremste rettslige prosess benyttet innenfor klanene for avgjøre kriminelle og sivile stridigheter var kjent som ''arbitration'' («voldgiftsdom») hvor den krenkete og angivelig fornærmede siden la fram deres sak for en jury som var satt sammen fra den ledende lavadelen og ble overvåket av klanens høvding.<ref name="Plean14"/> Det var ingen anke mot beslutningen som juryen ga, og som vanligvis var nedtegnet av lokale domstol, enten den var kongelige eller ''[[burgh]]'' (i byen).<ref name="Plean14"/>

=== Sosiale bånd ===
Oppfostring (praksisen med en familie oppfostrer et barn ikke er ens eget) og ''manrent'' («mann-leie», skotsk kontrakt, vanligvis militær i sitt vesen) var de viktigste former for sosial bånd i klanene.<ref name="Way15"> Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 15.</ref> I tilfellet med oppfostring ville høvdingens barn bli oppfostret av et foretrukket medlem av lavadelen innenfor klanen og likeledes ville deres barn bli favorisert av klanens medlemmer.<ref name="Way15"/>

I tilfelle med ''manrent'' var dette en kontrakt om binding av familieoverhoder som vendte seg til klanhøvdingen for territorial beskyttelse, men som ikke bodde på jordeiendommene til klanens elite.<ref name="Way15"/> Disse bindingene var forsterket ved ''calps'', dødsplikter betalt til høvdingen som et kjennetegn på personlig lydighet til familien når deres leder døde, vanligvis i form av deres beste ku eller hest. Skjønt ''calps'' ble bannlyst av parlamentet i 1617, men praksisen fortsatte å bli betalt for beskyttelse i det skjulte.<ref name="Way15"/>

Ekteskapsallianser forsterket forbindelsene mellom naboklaner på lik linje med familier innenfor klanens område.<ref name="Way15"/> Ekteskapsallianser var også en kommersiell kontrakt som involverte utveksling av buskap, penger og land via betalinger hvor bruden var kjent som ''tocher'' og brudgommen var kjent som ''dowry''.<ref name="Way15"/>

=== Forvaltning ===
Leie fra de som bodde innenfor klanens eiendommer ble samlet inn av ''takisman'' («leietakeren»).<ref name="Way15-16"> Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 15–16.</ref> Den lavere delen av adelen forvaltet godsene, fordelte ''[[runrig]]'' (et noe uklart system hvor forpaktning av striper av dyrkbar mark kunne bli omfordelt til beste for flertallet, særskilt i Høylandet og på øyene), utlån av såkorn og redskaper, og ledelse i å drive buskap til Lavlandet for salg. De ga en mindre andel av betalingen til klanadelen.<ref name="Way15-16"/> De hadde en viktig militær rolle i å mobilisere klanens hær, både når det var påkrevd for krigføring og mer vanlig for et større frammøte av tilhengere ved bryllup og begravelser, og tradisjonelt i august for jakt som inkludert sportsaktiviteter for tilhengerne, forløperen til de moderne [[Høylandsleker|Høylandslekene]].<ref name="Way15-16"/>

=== Strid og uro ===
Hvor ''oighreachd'' (land eid av klanens elite eller krigerkaste, ''fine'') ikke tilsvarte den felles arv av ''dùthchas'' (klanens kollektive område) kunne det føre til territoriale uro og krig.<ref name="Way16"> Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 16.</ref> ''Fine'' representerte deres klansmenn som betale leie til andre jordeiere. En del klaner benyttet uenighet og stridigheter til å ekspandere sine områder.<ref>Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 19.</ref> Mest kjent er klan Campbell og klan Mackenzie som var forberedt på å utnytte territoriale uenigheter blant klanene for selv å oppnå en utvidelse av deres egne landområder og innflytelse.<ref name="Way16"/> Stridigheter langs vestkysten ble utfoldet med slik intensitet at klan MacLeod og klan MacDonald på øya [[Isle]] etter sigende ble redusert til å spise hunder og katter på 1590-tallet.<ref name="Way16"/>

Stridigheter ble ytterligere sammensatt på 1500-tallet ved at skotske klaner deltok krigene til irlendere på den ene siden og det engelske [[Huset Tudor|Tudor-monarkiet]] på den andre siden.<ref name="Way16"/> Innenfor klanene hadde det utviklet seg en militær kaste av medlemmer som var helt og holdent krigere og godsforpaktere, og som reiste sesongmessig til Irland for å slåss som leiesoldater.<ref name="Way16-17"> Way of Plean; Squire (1994): ''Scottish Clan'', s. 16-17.</ref>

Det var store stridigheter mellom klanene under borgerkrigene på 1640-tallet. Imidlertid foretrakk høvdingene og lederne i økende grad på denne tiden å bilegge lokale uenigheter ved å søke tilflukt i loven.<ref name="Way16-17"/> Etter at [[Restaurasjonen i England|monarkiet ble restaurert]] i 1660, minsket stridighetene mellom klanene betydelig. Den siste klanfeiden som førte til krig og kamp, og som ikke var en del av borgerkrig var [[slaget ved Mulroy]] den 4. august 1688.<ref name="Way16-17"/> Den ble utkjempet mellom klan Mackintosh som hadde støtte av regjeringstropper under Kenneth Mackenzie av Suddie mot klan MacDonald av Keppoch som hadde støtte fra klan Cameron. Årsaken var omstridt landområder i Braes av Lochaber.<ref>[http://www.clan-cameron.org/battles/1688.html «The Battle of Mulroy»], ''Clan Cameron Association''.</ref><ref>Lynch, Michael, red. (2011): ''Oxford Companion to Scottish History''. Oxford University Press. s. 96. ISBN 978-0-19-923482-0.</ref>

Kvegtyveri, kjent i Skottland som ''reiving'', hadde vært en normal praksis opp til 1600-tallet.<ref name="Way16-17"/> Det var også omtalt som ''creach'' hvor unge menn stjal buskapen fra naboklaner. Ved 1600-tallet fikk dette en nedgang og det meste kvegtyveriene var kjent som ''sprèidh'' hvor et mindre antall menn angrep tilstøtende områder i Lavlandet og buskapen som ble tatt ble vanligvis tilbakeført mot betaling av ''tascal'', såkalt «informasjonspenger», og en garanti mot at det ikke ville bli rettforfølgelse.<ref name="Way16-17"/> En del klaner, slike som klan MacFarlane og klan Farquharson, tilbød bønder i Lavlandet beskyttelse mot slik angrep og tyverier, ikke helt ulik generell pengeutpressing.<ref name="Way16-17"/>