Redigerer Skole (avsnitt)

== Skole i Norge ==
{{Se også|Norsk utdanningshistorie}}
I Norge omfatter utdanningsløpet [[barneskole]], [[ungdomsskole]] og [[videregående skole]] og eventuelt videre utdannelse, enten universitetsstudier eller yrkesfag ved [[fagskole]]r. I tillegg finnes det [[voksenopplæring]], [[folkehøgskole]] eller privatundervisning.

I Norge har barn og unge lovbestemt rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. All offentlig utdanning i Norge til og med universitetsstudier er i [[prinsipp]]et gratis. Fra [[2006]] ble [[Kunnskapsløftet 2006|Kunnskapsløftet-06]] innført som gjeldende læreplan i skolen.

=== Historie ===
Skolegang for barn var opprinnelig knyttet til [[kloster]]vesenet. På 1100-tallet avtok klosterskolenes betydning, ettersom skoler i større grad ble knyttet til [[katedral]]ene.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 145), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> I Norge ble det opprettet katedralskoler i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Oslo]] og [[Hamar]] kort etter at landet ble eget [[erkebispedømme]] i 1152.<ref>«katedralskole» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. september 2022 fra [https://snl.no/katedralskole]</ref> Etter [[reformasjonen]] under de videreført under betegnelsen «[[latinskole]]r»,<ref>«latinskoler» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. mars 2022 fra [https://snl.no/latinskoler]</ref> hvorav [[tilnavn|kallenavnet]] «peblinger» (= små [[prest]]er) på [[elev]]ene.<ref>[https://naob.no/ordbok/pebling «Pebling» ''Norske akademis ordbok]</ref> [[Håkon Håkonsson]] gikk i 1217 på skolen «ved [[Nidarosdomen|Kristkirken i Nidaros]]».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonss%C3%B8ns_saga] ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' avsnitt 13</ref> På [[Island]] stiftet den første biskop der, [[Jón Ögmundsson]] (1106-21), «en skole vest for kirkedøren og lot den bygge vel og med omhu». Hit sendte «gode menn» sine barn, slik som «møen Ingunn» som rettet latinbøker mens hun satt med [[håndarbeid]]et sitt. I et diplom datert 12. mars 1224 nevnes Jon ''scolameistare'', visst den første norske [[skolemester]] omtalt noe sted. Regning må ha vært et fag, så store krav som lovverket stilte til [[brøkregning]] ved bøter. [[Astronomi]] har også vært nødvendig, siden guttene ofte tenkte å bli prester, og måtte kunne regne ut tidspunktet for bevegelige [[høytid]]er. [[Gulatingsloven]] satte [[straff]] for en prest som gjorde feil i utregningen av disse.<ref>[[Viggo Brun]]: ''Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 46-47), Universitetsforlaget 1962</ref>

I Norge ble skolegang fastsatt ved lov i [[1739]]. På landet var det vanlig med [[omgangsskole]] hvor skolemesteren flyttet fra gård til gård etter en fast rute.

På 1800-tallet var lærerne dårlig lønnet og ikke fast ansatt. Dermed var utskiftningen kolossal. I årene 1820-50 ble det i Danmark og Norge praktisert «innbyrdes undervisning» («Bell-Lancaster-metoden»), der flinke elever under lærerens overoppsyn underviste de andre. Elevene fikk hver sitt nummer og ble inndelt i grupper som stavet og leste i kor etter store tavler opphengt på skolestuens vegger. Læreren blåste i en fløyte når turen kom til neste gruppe. Metoden var utarbeidet ved britiske fattigskoler og møtte store protester fra etablerte skolekretser, men ble gjennomtvunget av myndighetene av økonomiske grunner.<ref>Markussen, Ingrid: «indbyrdes undervisning» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 14. november 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/indbyrdes_undervisning]</ref> En enkelt skoleklasse bestod av opptil 100 elever, så om alle hadde møtt frem, ville mange måtte sendes hjem. Imidlertid var fraværet stort. Langt bedre undervisning var det på kirkeskolene, der lærerne var kvalifisert. Til gjengjeld måtte barna synge i kirkekoret under gudstjenester. På fattigskoler fikk barna mat og klær i tillegg til undervisning, men ofte hadde disse skolene svært dårlig omdømme. Privatskoler var nokså dyre, og best undervisning fikk jentene på «højere Pigeskoler», der de også lærte tysk.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 87), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9</ref>

Lærerne hadde den gang ingen annen utdanning enn den undervisning de enkelte prester hadde tatt seg bryet med. Lærere var fritatt for [[verneplikt|militærtjeneste]], så [[offiser]]ene fikk igjennom at det helst var folk med dårlig [[fysikk]] som ble antatt som lærere.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 133), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Norge fikk sin første skolelov i 1739 med fagene [[kristendom]] og [[lesing]], og fra [[1827]] også [[skriving]], [[matematikk]] og [[sang]]. Barna fikk gå på skole fra de var syv til de var tolv år. De minste skulle ha skole seks-åtte timer hver dag i tre måneder. De eldste gikk to-tre timer daglig i vinterhalvåret. Presten passet på at de lærte det de skulle, ved å foreta en ukentlig overhøring på skolen. Foreldrene måtte betale lærerlønnen. Holdt de barna hjemme, kunne presten nekte dem altergang, og ilegge bøter og fengselsstraff.<ref>Mosse Jørgensen: «Vår fortid, nåtid og framtid på skolebenken», ''P2-akademiet, bind c'' (s. 144), ISBN 82-7118-227-7</ref>

Norges første [[folkehøgskole]] ble opprettet i [[1864]]. Fra [[1936]] ble det syv års opplæringsplikt. En offentlig komité fra [[1963]] forberedte loven om niårig grunnskoleopplæring. I [[1969]] ble det ni års rett og plikt til grunnskoleopplæring, og den frivillige [[realskole]]n ble erstattet av en obligatorisk [[ungdomsskole]]. I [[1997]] ble det ti års rett og plikt til grunnskoleopplæring for alle. Grunnskoleopplæringen kan fullføres via [[hjemmeundervisning]], privatundervisning, [[friskole]] eller [[offentlig skole]].